Rondane - et eldorado for fotografer, turgåere og alle som liker naturen - rett og slett :) Hver høst de siste 5 årene har vi samlet en gjeng og dratt til Døråldalen for å fotografere de flotte høstfargene. Men vi er langt ifra de eneste som drar dit. Hit kommer det folk fra mange steder i Europa. Her har jeg møtt på folk fra blant annet Nederland og Polen. I år var vi mindre heldige med været den helga vi var der, så de fargerike bildene uteble. Her er et av de bildene jeg liker veldig godt. Det ble tatt i slutten av september 2015 klokken 06.58, like før soloppgang. På venstre i bildet kan du se Søre og Nørdre Smedhamran, med Trolltinden stikker seg såvidt frem mellom de. Den hvite lave toppen i midten er Simletinden, med Vassberget til høyre.

Er opprinnelig fra Karasjok, Finnmark.
Jeg jobber som fotograf i Ringebu.
Det er kanskje litt vanskelig å si hvordan type bilder jeg fokuserer på. Men istedenfor å fokusere på spesifikke sjangere, så prøver jeg å fokusere på å lage noe bra. Uansett hvilket tema det har.
Det gir stadig vekk utfordringer. Noe som er stort sett gøy, men av og til litt nervepirrende.

Portrettfotografering er også en sjanger jeg liker. På samme måte som landskap, så endrer personer seg dag til dag, selv om de egentlig ikke har forandret seg.
De er bare i et annet lys, en annen del av livet.
Naturen er også slik. Den er der selv om det er mørkt, selv om det regner, selv om det snør. Men annerledes.

Du kan se flere bilder på min nettside

#20 Sommerutstillingen 2020

En ny tid truer.

#19 Vårutstillingen 2020:

Det kalles de vakre dolomittformasjonene som har gitt stedet navn. I et gammelt samisk sagn fortelles det at en flokk med troll kom vandrende over Finnmarksvidda. De bar en kiste med gull og sølv mellom seg. I Porsanger ville de inn i berget og gav seg til å slå hull i bergknausene. Da ingen av hullene ble store nok, vandret de videre. Trollene kom til et nes og måtte krysse over fjorden til den andre sida. Men nå nærmet dagen seg. De måtte slippe kista de bar på. Og før de rakk å komme seg i ly, rann sola og trollene ble til stein.

#18 Vinterutstillingen 2019:

Ringebu har noen få vannfall og samtlige er små. De ble til å begynne med utnyttet vesentlig til drift av møller og sagbruk. Bedriftene var Våla Bruk, Ringebu, Tromsla Mølle, Tromsnes, Moa Bruk, Fåvang samt Frya Mølle som utnyttet et fall som ligger både i Ringebu og Fron. Våla Bruk var den eldste av disse bedriftene. Foruten møllen som var den opprinnelig bedrift, drev den også sagbruk og eide dessuten et ganske stort tomteareal i Vålebru. Brukseier J. A. Langvig kjøpte disse bedriftene og han satte i drift det første elektrisitetsverket i Ringebu i 1910. Drivkraften var vannfallet fra en liten dam. Men fallhøyden var meget bneskjeden. Langvig fikk derfor samlet elverettighetene oppover Våla opp til Grytfallet. (Informasjon hentet fra boka “Lysstreif over 60 år”. En jubileumsbok fra kraftverket) Det er ikke mye informasjon jeg klarte å finne ut om denne murklossen på Grytfallet i Våla. Men det jeg klarte å finne fram var at Våla Bruk kraftstasjon var i drift fra 1915 til 1982, og dette kraftverket utnyttet fallet på ca 30 meter fra Grytfallet dam. Nå er det kun skjelettet av det som var den gang som står igjen.

#17 Sommerutstillingen 2019:

Flyvraket ved Øverlihøgda på Ringebufjellet Midt ute blandt vakker natur ligger vraket av en Junker Ju 52 som styrtet her i slutten av oktober, 1942. Flyet ble tvunget ned pga. ising, på vei fra Fornebu, Oslo til Banak via Værnes. Piloten døde under krasjlandingen og et annet medlem av besetningen døde senere av skadene han pådro seg. Tok turen til flyvraket en høstkveld for noen fullmåner siden. Jeg visste omtrent hvor flyvraket lå. Etter litt over 2 timers gåing fra parkeringsplassen ved Friisvegen var sola godt på vei nei, og månen hadde ikke kommet fram. Og ingen flyvrak i sikte. Før jeg hadde startet, så hadde jeg market ca. posisjonen på telefonkartet. Men det var jo bare omtrentlig. Så der stod jeg, i mørket. Jeg så på telefonen at jeg var omtrentlig på riktig sted. Var ihvertfall det jeg mente. Begynte faktisk å tvile på at flyvraket i det hele tatt var der. Men etter litt så klarte jeg å skimte noe kantete og ikke naturlig litt lenger ned. Da pustet jeg lettet ut – satt meg ned og tok meg en liten hvil – før jeg gikk til flyet.

#16 Vårutstillingen 2019:

For par år siden dro en kompis og jeg en helgetur til Jotunheimen med Gjendebåten. Formålet var jo klart å prøve å få noen flotte bilder. Etter en times gange fra båten stoppet vi opp for å slå camp. En kort tid etter at vi hadde stoppet opp - men før vi hadde fått slått opp teltene - så kom regnbuen fram. Motivet var flott, været akkurat passe og lyset perfekt. I løpet av de tre dagene vi var her så var det dette motivet - som jeg tok før teltet var oppe - som ble det beste bildet fra turen :)
For par år siden dro en kompis og jeg en helgetur til Jotunheimen med Gjendebåten. Formålet var jo klart å prøve å få noen flotte bilder. Etter en times gange fra båten stoppet vi opp for å slå camp. En kort tid etter at vi hadde stoppet opp – men før vi hadde fått slått opp teltene – så kom regnbuen fram. Motivet var flott, været akkurat passe og lyset perfekt. I løpet av de tre dagene vi var her så var det dette motivet – som jeg tok før teltet var oppe – som ble det beste bildet fra turen 🙂

#15 Vinterutstillingen 2018:

Rondane - et eldorado for fotografer, turgåere og alle som liker naturen - rett og slett :) Hver høst de siste 5 årene har vi samlet en gjeng og dratt til Døråldalen for å fotografere de flotte høstfargene. Men vi er langt ifra de eneste som drar dit. Hit kommer det folk fra mange steder i Europa. Her har jeg møtt på folk fra blant annet Nederland og Polen. I år var vi mindre heldige med været den helga vi var der, så de fargerike bildene uteble. Her er et av de bildene jeg liker veldig godt. Det ble tatt i slutten av september 2015 klokken 06.58, like før soloppgang. På venstre i bildet kan du se Søre og Nørdre Smedhamran, med Trolltinden stikker seg såvidt frem mellom de. Den hvite lave toppen i midten er Simletinden, med Vassberget til høyre.
Rondane – et eldorado for fotografer, turgåere og alle som liker naturen – rett og slett 🙂 Hver høst de siste 5 årene har vi samlet en gjeng og dratt til Døråldalen for å fotografere de flotte høstfargene. Men vi er langt ifra de eneste som drar dit. Hit kommer det folk fra mange steder i Europa. Her har jeg møtt på folk fra blant annet Nederland og Polen. I år var vi mindre heldige med været den helga vi var der, så de fargerike bildene uteble. Her er et av de bildene jeg liker veldig godt. Det ble tatt i slutten av september 2015 klokken 06.58, like før soloppgang. På venstre i bildet kan du se Søre og Nørdre Smedhamran, med Trolltinden stikker seg såvidt frem mellom de. Den hvite lave toppen i midten er Simletinden, med Vassberget til høyre.

#14 Sommerutstillingen 2018:

Ringebu stasjon er en jernbanestasjon på Dovrebanen. Stasjonen ligger ved Ringebu og ble åpnet i 1896 da Eidsvoll – Dombåsbanen ble bygget frem til Otta. Mallet lokomotivet ble oppfunnet av den sveitsiske ingeniøren Anatole Mallet (1837-1919). Adobe Photoshop ble laget av Thomas og og John Knoll i 1988. Så slik kan et 100 år gammelt lokomotiv stå på stasjonen i Ringebu i 2018 :)
Ringebu stasjon er en jernbanestasjon på Dovrebanen. Stasjonen ligger ved Ringebu og ble åpnet i 1896 da Eidsvoll – Dombåsbanen ble bygget frem til Otta. Mallet lokomotivet ble oppfunnet av den sveitsiske ingeniøren Anatole Mallet (1837-1919). Adobe Photoshop ble laget av Thomas og og John Knoll i 1988. Så slik kan et 100 år gammelt lokomotiv stå på stasjonen i Ringebu i 2018 🙂

#13 Vårutstillingen 2018:

Du som klatrer der. Av og til så er det de enkle motivene som fenger en. Var en sommerdag da jeg helt tilfeldigvis la merke til denne krabaten. Hadde ikke kameraet med meg, så jeg prøvde å bruke mobiltelefonen. På grunn av at en telefon har en bitteliten kamerasensor så treffer man ofte med fokusen. Men når man kommer så nært som dette, så blir ting fort uskarpt for det. Ble mange forsøk før jeg traff den (nesten) riktig. En artig detalj er jo at strået den klatrer i har blitt helt borte :) Et kjent jungelord sier jo: “Det beste kameraet er det du har med deg”
Du som klatrer der. Av og til så er det de enkle motivene som fenger en. Var en sommerdag da jeg helt tilfeldigvis la merke til denne krabaten. Hadde ikke kameraet med meg, så jeg prøvde å bruke mobiltelefonen. På grunn av at en telefon har en bitteliten kamerasensor så treffer man ofte med fokusen. Men når man kommer så nært som dette, så blir ting fort uskarpt for det. Ble mange forsøk før jeg traff den (nesten) riktig. En artig detalj er jo at strået den klatrer i har blitt helt borte 🙂 Et kjent jungelord sier jo: “Det beste kameraet er det du har med deg”

#12 Vinterutstillingen 2017:

Mens vi venter på måneformørkelsen Mot slutten av september 2015 dro vi til Døråldalen for å overvære måneformørkelsen som skulle skje i løpet av natten. Vi ankom Døråldalen tidlig denne søndagen. Tidlig for fotografer betyr enten før soloppgang eller solnedgang. Dette var tidlig før solnedgang :) Mørket tar over dagen, så vi fyrer opp bålet. Månen lyser opp hele dalen. Vi koser oss rundt bålet og venter til jorda skal havne mellom sola og månen. Det er fredelig her ute. Etter turen lagde jeg en bloggserie på fire deler med bilder før og etter solformørkelsen.
Mens vi venter på måneformørkelsen Mot slutten av september 2015 dro vi til Døråldalen for å overvære måneformørkelsen som skulle skje i løpet av natten. Vi ankom Døråldalen tidlig denne søndagen. Tidlig for fotografer betyr enten før soloppgang eller solnedgang. Dette var tidlig før solnedgang 🙂 Mørket tar over dagen, så vi fyrer opp bålet. Månen lyser opp hele dalen. Vi koser oss rundt bålet og venter til jorda skal havne mellom sola og månen. Det er fredelig her ute. Etter turen lagde jeg en bloggserie på fire deler med bilder før og etter solformørkelsen.

#11 Høstutstillingen 2017:

En sen kveld mellom Karasjok og Lakselv i Finnmark. Jeg og en kompis som også heter Tor parkerer bilen ved ved bålplassen. Vi ser en campingbil med finske skilter. I det øyeblikket vi går ut av bilen blir vi angrepet av horder med mygg! Jeg kaster av meg sekken og tar frem myggsprayen og nesten tømmer den. Tor fyrer i bålet. Røyken fra bålet skremmer bort myggen. Jeg hører noen folk fra campingbilen snakker. Det er ikke finsk jeg hører. En mann og hans kone kommer ut. Vi hilser. De er fra Nederland. De har leid bilen i Finland og er på vei til Nordkapp. De har en årlig tradisjon hvor de alltid ferierer i Norden. I over 10 år har de feriert i Norden, med sine tre barn. Rundt bålet sitter vi og nyter den fargerikesolnedgangen.
En sen kveld mellom Karasjok og Lakselv i Finnmark. Jeg og en kompis som også heter Tor parkerer bilen ved ved bålplassen. Vi ser en campingbil med finske skilter. I det øyeblikket vi går ut av bilen blir vi angrepet av horder med mygg! Jeg kaster av meg sekken og tar frem myggsprayen og nesten tømmer den. Tor fyrer i bålet. Røyken fra bålet skremmer bort myggen. Jeg hører noen folk fra campingbilen snakker. Det er ikke finsk jeg hører. En mann og hans kone kommer ut. Vi hilser. De er fra Nederland. De har leid bilen i Finland og er på vei til Nordkapp. De har en årlig tradisjon hvor de alltid ferierer i Norden. I over 10 år har de feriert i Norden, med sine tre barn. Rundt bålet sitter vi og nyter den fargerikesolnedgangen.

#10 Sommerutstillingen 2017:

Vi liker at du liker. Vi vil at du skal like.

#09 Vårutstillingen 2017:

Vår galakse, Melkeveien, er en av 50 eller 100 milliarder andre galakser i universet. Og for hvert skritt, hvert vindu som moderne astrofysikk har åpnet for sinnet vårt, den personen som ønsker å føle at de er i sentrum av alt ender opp med å krympe. — Neil deGrasse Tyson
Vår galakse, Melkeveien, er en av 50 eller 100 milliarder andre galakser i universet. Og for hvert skritt, hvert vindu som moderne astrofysikk har åpnet for sinnet vårt, den personen som ønsker å føle at de er i sentrum av alt ender opp med å krympe. — Neil deGrasse Tyson

#08 Vinterutstillingen 2016:

Er ikke hver dag Ringebu får besøk av en som har syklet ned Trollstigen baklengs på sykkel! I sommer var Eskil Rønningsbakken her i Ringebu under Ringebudagene og viste sine akrobatiske ferdigheter 20-30 meter over bakken uten sikkerhet!
Er ikke hver dag Ringebu får besøk av en som har syklet ned Trollstigen baklengs på sykkel! I sommer var Eskil Rønningsbakken her i Ringebu under Ringebudagene og viste sine akrobatiske ferdigheter 20-30 meter over bakken uten sikkerhet!

#07 Høstutstillingen 2016:

“Stille før stormen” For noen somre siden besøkte jeg en slektning som bor i Stabbursnes. Par mil nord for Lakselv i Finnmark. Tok en gåtur i fjæra mens jeg så været brygge over meg. Nede til venstra kan man såvidt skimte Lakselv, hvor regnværet slått til. Jeg ser regnet fare hurtig over Lakselv. mot øst. Trygg på at jeg ikke får regnet over meg, vandrer jeg videre og beskuer de spennende elektriske skyene som dekker til solen. Lufta føles elektrisk. Spenningene er der i skyene. Men de kommer aldri. Du kan se flere bilder fra turen min i Stabbursnes her: bit.ly/stabbursnes
“Stille før stormen” For noen somre siden besøkte jeg en slektning som bor i Stabbursnes. Par mil nord for Lakselv i Finnmark. Tok en gåtur i fjæra mens jeg så været brygge over meg. Nede til venstra kan man såvidt skimte Lakselv, hvor regnværet slått til. Jeg ser regnet fare hurtig over Lakselv. mot øst. Trygg på at jeg ikke får regnet over meg, vandrer jeg videre og beskuer de spennende elektriske skyene som dekker til solen. Lufta føles elektrisk. Spenningene er der i skyene. Men de kommer aldri. Du kan se flere bilder fra turen min i Stabbursnes her: bit.ly/stabbursnes

#06 Sommerutstillingen 2016:

“Bukkerittet” Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. Men i samme stund, han falt, satt jeg skrevs på bukkeryggen, grep ham i det venstre øre, ville nettop kniven kjøre bakom skolten inn i nakken; - hei! da skrek han villt, den styggen, stod med ett på alle fire, slo meg med et akterkast ut av neven kniv og slire, skrudde meg om lænden fast, stemte hornene mot læggen, klemte mig som i en tang; - dermed satte han på sprang bent fremover Gjendin-eggen!
“Bukkerittet” Det smalt! Bukken stupte bums i bakken. Men i samme stund, han falt, satt jeg skrevs på bukkeryggen, grep ham i det venstre øre, ville nettop kniven kjøre bakom skolten inn i nakken; – hei! da skrek han villt, den styggen, stod med ett på alle fire, slo meg med et akterkast ut av neven kniv og slire, skrudde meg om lænden fast, stemte hornene mot læggen, klemte mig som i en tang; – dermed satte han på sprang bent fremover Gjendin-eggen!

#05 Vårutstillingen 2016:

Det er ikke alltid man trenger å reise langt for nye opplevelser. Vinkelfallet i Ringebu er nok mest kjent for sitt kraftverk. Våla er oppdemmet av en 40 meter høy hvelvdam i betong som danner et 1,5 km langt inntaksmagasin. Men om vinteren så formes demningen til en gedigen isskulptur. Med to 30 meter høye isvegger på hver side. Det er dette den nyoppstartede klatreklubben Ringebu, Fåvang og Gausdal klatreklubb vet å utnytte. Jeg har aldri prøvd isklatring før. Det har egentlig aldri vært på radaren min. Rett og slett for at jeg ikke trodde at dette var en aktivitet som var aktuell her i området. Har stort sett bilder av isklatrere i Alpene og andre større steder. Det var ikke før jeg så et bilde på Instagram av en som isklatret, i Ringebu! Fascinert over at det faktisk fantes isklatrere her i nærområdet tok jeg kontakt med @brattglede.no på Instagram og spurte om jeg kunne henge med de neste gang de var her i området.

#04 Vinterutstillingen 2015:

“Veien over brua” En høstkveld i Ringebu. Stille, klart, rolig. En og annen bil ferdes over brua, under veien

#03 Høstutstillingen 2015:

En stormfull ettermiddag ved Rondablikk og Rondvassbu. Vinden er i godform, skyene sver fort forbi. Sola klarer å pesse seg gjennom skyene. Vinden morer seg godt. Lyset farer over fjellene i hui og hast. Sauene er like glad ser det ut som

#02 Sommerutstillingen 2015:

Tittel på bildet: «MOOO» Kyr er interessante dyr. Hver gang jeg går forbi de i Ringebu, så stirrer de på meg med nysgjerrige blikk. Men i den stille tåken så var de ikke like nysgjerrige. Bildet kom på 3. plass i Norsk Selskap For Fotografi’s Norgesmesterskap i foto, vår. Med tema: stillhet. Juryen sa: “Meget minimalistisk og sanseligt billede. El-ledningerne bryder billedfladen på en flot måde og tilfører noget råt til romantikken. Indhyllet i tågen mister man næsten orienteringen og kun stilheden står tilbage. “

#01 Åpningsutstillingen mars 2015:

Bildet er tatt en sen junikveld ved Muvatnet på Venabygdsfjellet
Bildet er tatt en sen junikveld ved Muvatnet på Venabygdsfjellet