Landsbygalleriet Ringebu

#18 Vinterutstillingen 2019

In utstillinger

Gjestefotograf Dag Torgrim Nogva

Eg begynte med fotografering i 2012 og blei med i gamlebanken fotoklubb på Haramsøya.
I det gode miljøet med kreative fotografar har eg utvikla meg som fotograf.
Eg har ikkje spesielle motivfavorittar, men legg vekt på lys, skugge, fargar og komposisjon.

Motivet er fra Nymarkkaia på Rogne i Haram som var eit viktig knutepunkt for bygda.
Kaia og pakkhuset har stått ubrukt i mange tiår og har forfalt.
Forma og fargane i dei rusta takplatene i kontrast mot himmelen, skapte interessa mi for motivet.

Aino-Anette Søreng

De rareste biler Om man skuer i grøfter og røyser kan man plutselig oppdage gjemte skatter. For noen en kasse av metal som forsøpler, for andre en fotografisk skatt. Alle har sitt å si om gamle biler, men min er at de er supre fotomotiver. Kom til å tenke på Øystein Sunde sin morsomme sang om biler og syntes dette utdraget passet bra: “Men franskmenn lager de rareste biler som ruster og skrangler og lekker som siler. Jeg satt igjen til slutt med en våt sigar og en bag full av verktøy som ingen andre har.”

Halldis Myhre Tvete

Gamle barnesko Disse skoene ble funnet for lenge siden på loftet på Kvitrud. Etter det jeg vet, er de såpass gamle at de lå der før slekta mi kjøpte garden, altså før 1910. Det er ikke et skopar, men to barnesko med forskjellig størrelse, kanskje har den ene vært til en gutt og den andre til ei jente? Når jeg ser på disse skoene, tenker jeg på hvordan de ungene som brukte dem hadde det – og hvordan gikk det med dem videre i livet? Det er stive sko, og ikke sikkert de var så gode å gå i heller. Men det var sko, og ikke alle hadde det. Disse er slitt, men sko ble reparert og brukt så lenge som råd var. Ingen hadde tanker om at hvert barn skulle ha mange par sko til ulike aktiviteter og at det måtte være det riktige merket attpåtil. Den gang var man glad hvis man hadde et par sko i det hele tatt, også om de var stive og slitt, og kanskje heller ikke passet så godt på foten. Det måtte være kjempegodt når det var sommer og en kunne løpe barbent i det mjuke graset. La oss være takknemlige

Egil Åmodt

Denne gamle, rustne og velbrukte Caterpillar D6 fra 1956 fortjener litt oppmerksomhet under stjernehimmelen. Bildet er sydd sammen av 5 bilder til stående panorama.

Erik Flyen

Dikt av Truls Horvei Nærmer meg pusten din du som var meg for lenge siden skal kaste ned et tau som du kan trekke gyngehest trehjulssykkel med jeg skal tegne opp et kart som du kan gå etter et tjern å fiske små ørreter i en stamp til å samle tårer skitne plagg hvite lommetørkle jeg følger deg på stier

Hilde Jordbruen

“The Jacobite Steamtrain” Dette toget går i rute mellom Fort William og Mallaig i Skottland og er et populært reisemål for mange, så populært at billetter må kjøpes måneder i forveien – toget er fullt. Ser det kjent ut? Alle som har sett Harry Potter-filmene har sett dette toget. Galtvortekspressen går fra spor 9 3/4 på Kings Cross Station og ender opp på Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Togturen er et av de kanskje mest minneverdige øyeblikkene spesielt i de to første filmene, men vist i mange av filmene. I virkeligheten så er altså toget her – nord i Skottland. Og du kan være med. Det er selvfølgelig egen Potterbutikk på toget og trollmansbutikk i et smug i Mallaig. Den flotte viadukten toget går over her på bildet heter Glenfinnan Viaduct og ble bygget på tampen av 1800 tallet. Jernbanestrekningen ble åpnet i 1901 og er en del av West Highland Railway Line.

Lars Tvete

800 år gammel skulptur Ved koret i stavkirken står en liten skulptur av St. Laurentius, en katolsk helgen. Bildet viser den nedre delen av kappen hans og føttene. Han står på en sammenkrøpet skikkelse, en underligger, som symboliserer at helgenen har vunnet over sitt syndefulle jeg. I katolsk tid var dette en staselig figur, vakker og malt med gyldne farger. Han gav folk styrke og håp så det var vanlig å ta på kappen. På Larsok, den 10. August, ble statuen båret ut på markene ved kirken med bønn om god avling. Etter reformasjonen fjernet presten risten som St. Lars holdt i høyre hand. Dermed mistet helgenen sitt kjennetegn og de gamle skikkene kunne fortsette i lang tid, helt opp mot våre dager. Folk i Ringebu har hegnet om statuen og tatt godt vare på den, samtidig som de har brukt den aktivt. Mye av malingen er slitt vekk og underliggeren har mistet hodet. Helgenfiguren er ikke blitt restaurert og er dermed et enestående autentisk kulturminne.

Tor Ivan Boine

Ringebu har noen få vannfall og samtlige er små. De ble til å begynne med utnyttet vesentlig til drift av møller og sagbruk. Bedriftene var Våla Bruk, Ringebu, Tromsla Mølle, Tromsnes, Moa Bruk, Fåvang samt Frya Mølle som utnyttet et fall som ligger både i Ringebu og Fron. Våla Bruk var den eldste av disse bedriftene. Foruten møllen som var den opprinnelig bedrift, drev den også sagbruk og eide dessuten et ganske stort tomteareal i Vålebru. Brukseier J. A. Langvig kjøpte disse bedriftene og han satte i drift det første elektrisitetsverket i Ringebu i 1910. Drivkraften var vannfallet fra en liten dam. Men fallhøyden var meget bneskjeden. Langvig fikk derfor samlet elverettighetene oppover Våla opp til Grytfallet. (Informasjon hentet fra boka “Lysstreif over 60 år”. En jubileumsbok fra kraftverket) Det er ikke mye informasjon jeg klarte å finne ut om denne murklossen på Grytfallet i Våla. Men det jeg klarte å finne fram var at Våla Bruk kraftstasjon var i drift fra 1915 til 1982, og dette kraftverket utnyttet fallet på ca 30 meter fra Grytfallet dam. Nå er det kun skjelettet av det som var den gang som står igjen.

Ingolf Morten Bones

“ADOLF” Dette bildet er tatt fra Krøderbanen Norges eldste museums jernbane. Motortralle for baneinspeksjon type KLV 04. Bygget i 1944 av firmaet Martin Beilhack i Tyskland. Tosylindret ILO bensinmotor på ca. 10 HK. To slike traller ble sendt til Norge under den tyske okkupasjonen. Den ene av trallene ble ødelagt i kollisjon med et tog. Trallen som er avbildet står på Krøderbanen. Og den ble brukt til baneinspeksjon på Numedalsbanen frem til slutten av 1960-tallet. Formelt har trallen nummerbetegnelsen 58-05, men dens opprinnelse har gitt den økenavnet “Adolf”

Inge Asphoug

Gjenstanden på bildet er en potet – en ordentlig «gammelpotet». Poteten fant jeg i en pose med mandelpoteter i fjor sommer. To poteter hadde vokst sammen til et hjerte. Poteten ble spart, syns den var fin i formen. Alle som ha hatt poteter liggende vet at med tida skrumpe de inn og det kommer groe. Denne var intet unntak. På noen måneder hadde det kommet groe som ligner på årene. Dessverre datt poteten ned under fotografering slik at noen «årer» ble borte.

Anette Romsås

Hva befinner seg innenfor den døra her tror du?

Stig Walter Nymoen

Interiør på en Volvo Duett 445 som har stått parkert i mange mange år hos Brødrene Ivanssons bilskrot i Båstnäs, Sverige. Bildet tatt sommeren 2019.

2. mars 2020

“FRED” Dette bildet er tatt ved Jenstjønnet på Ringebufjellet. En fin plass å nyte stillheten, freden og øyeblikket, selv om man må ta seg frem dit med en X850 rullestol. Dette er blitt en fast plass hvor mine barnebarn med voksne kan grille og fiske (i sivet) Skal man nyte denne perlen fremover MÅ vannet kultiveres!!!! På bildet er undertegnede i rullestol, og mine to barnebarn Noah og Mie. Bildet taler for seg selv. men følgende sitat er hentet fra Øivind Holthe: “Det heter seg at kjærlighet gjør blind, men mørket har sine farger, for den som er så heldig å få holde i en morfars hånd.”

#12 Vinterutstillingen Fred 2017
Tittel: Let’s play Jeg fikk en ide om å fotografere dyr, nært innpå for å fange essensen av det. Først tenkte jeg på å prøve å fotografere et vilt dyr, som for eksempel en elg, rev eller til og med en fugl. Men så møtte jeg Tyri, en leken husky-malamute valp. Tyri har et spennende mønster i ansiktet, og veldig livlige øyne. Litt av det samme man kan finne i ville dyr.

Første utstilling 2015

#25 Høstutstillingen 2021