Anette Romsås

Kjøttmeis på pinne

Spidsberg - Ringebu

Sommerlam ved stavkirka

Soloppgang over "gammel stuggua" Bildet er tatt en tidlig morgen på mitt hjemsted Løbet i Ringebu. Den gamle stuggua har vært hjemmet til flere generasjoner småbrukere, veggene har nok uendelig mange historier og hemmeligheter som de aldri deler med noen. Det er ikke sikkert mange tenker over stuggua øverst i Nord-Vekkom i dag, kanskje en og annen synes den er koselig å se på, men for meg er den selve symbolet på "heme".

På tur hjem

På tur hjem Sauesank er et sikkert tegn på at nok en sommer er over - her er noen av favorittsauene mine på tur hjem fra en fin og rolig sommer på Ringebufjellet. Bildet er tatt med mobil på toppen av Øverlihøgda da jeg hentet ned første pulje av sauene våre, høsten 2020. Jeg er veldig glad i å gå i fjellet, selv om det er så mange plasser jeg vil gå tur, så føles det bestandig mest meningsfylt å gå tur i det området der sauene våre beiter - både for å se om alle har det bra, og bare for å gi de litt kos (og litt av matpakka mi...) Det føles godt å få de hjem igjen om høsten, da har vi iallfall full oversikt over hvor alle er og hvordan alle har det, selv om ikke alle sauene har like lyst til å dra hjem når vi henter de, og det er jo forståelig når de har et så fint feriested! 🙂 "Blomstene på fjellet er formet som klokker og stjerner. Sagnet sier at det er fordi vidda ligger så nær himmelen." - Peder W. Cappelen

Bare noen sekunder gammel lamunge - født rett inn i "coronatiden" Selv om hele landet ble stengt så går livet sin vante gang i fjøsene rundt omkring i landet. Her hos oss har vi 86 søyer som skal ha lam i perioden 20. april - 20. mai, og de søyene bryr seg ikke så mye om det er "lockdown" i hele landet eller ikke - lammene må ut uansett! Vårens vakreste eventyr for oss sauebønder bringer med seg både gleder og sorger, energipåfyll og total utmattelse. Vi gleder oss hvert år til lamminga begynner - og hvert år gleder vi oss til den er over. I en tid hvor alt er litt unormalt så er det ganske godt å åpne døra til sauefjøset, og vite at de som bor der ikke er interessert i siste nytt om corona-situasjonen, det eneste de er opptatt av er bøtta med kraftfor!

Bildet er tatt langs Trolløypa på tur til Øksendalen fra Venabygdsfjellet. Hunden Selma stoppet opp et lite øyeblikk for å skue mot Stulshøgdin som vi ser i bakgrunnen. "Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort allting snurrer rundt med oss. Store trær er fint og riktig gamle hus er fint, men enda bedre - fjell Som ikke flytter seg en tomme om hele verden enn forandres (og det må den snart), så står de der og står og står så du har noen å legge pannen inntil, og kjøle deg og holde i noe fast. Jeg trivs med fjell. De lager horisonter med store hugg i, som de var smidd av smeder. Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå helt siden Haralds-tiden. Den stod her da de spikret en arming fast til korset Som nå. Som nå. Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store bratte pannen uten tanker i. Den sto her under Belsen og Hiroshima. Den står her nå som landemerke for din død, din uro, kanskje dine håp. Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt. Noe gammelt noe. Som stjernene. Og kjøle pannen din på den, og tenke tanken ut. Og tenke selv." - Rolf Jacobsen

Hva befinner seg innenfor den døra her tror du?

Selma i snøen Selma er en 2 år gammel border collie som holder på å lære seg å bli gjeterhund. Akkurat nå er hun i "smårolling-perioden" der grenser skal testes og lydigheten uteblir, derfor er leking i snøen perfekt for å slite henne ut litt så det er litt mindre energi til å være "bølle". Men til tross for en litt krevende periode nå så er dette min aller beste venn! "For the wag of a tail, and a bark of hello, to no other friend would I ever go - To whisper my fears and lick away my fears. To run and to jump and to twirl all around there´s no better friend, that I´ve ever found." - Karen Monaghan

Den gamle låven til bestefar på Skotten, ei koselig setergrend i Ringebu. Opprinnelig var det rundt 40 setrer her, men noen er nå borte. Bildet ble tatt en gul høstdag i september.

Endelig en ny sommer! Etter en liten transportetappe går endelig baklemmen på tilhengeren opp, sommerferien for disse fruene med barn starter i Olstad i Vekkom. I rundt tre uker gikk sauene på innmarksbeite her i år før de ble sendt på utmarksbeite på Ringebufjellet for sommeren.

Selma - en border collie på 9 måneder. Du ser henne for det meste i forbifarten på vei til å utforske nye eventyr. Hennes hobbyer er å løpe, spise snø, titte ut vinduet og lekesloss med kompisene sine. På dagtid kan hun være ei lita bølle, men når kvelden kommer er hun god som gull!

Solnedgang over Øksendalen på Ringebufjellet en januardag i 2017. Bildet er tatt ved bommen på Friisvegen. “Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang. Alltid er det på jorden et sted soloppgang” - André Bjerke

“Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord” Bilde fra Friisvegen nedenfor Remdalshøgda.

Peer Gynt Har jeg ikke vært? Jeg må nesten le! Peer Gynt har vært noe annet, skal vi se! Nei, knappestøper, du dømmer i blinde. Kunne du syne meg i nyrene inne, så ville du treffe bare Peer og Peer, og ikke noe annet og heller ikke mer. Knappestøperen Det er ikke mulig. Her har jeg min ordre. Se, her står skrevet: Peer Gynt skal du fordre. Han har budt sitt livs bestemmelse tross. I støpeskjeen med ham som mislykket gods.

“Natt på festningen” Bildet er tatt i oktober på Fredriksten festning som ligger i Halden. Festningen har fått navnet sitt etter den dansk-norske kongen Frederik III som var konge av Danmark og Norge 1648-1670. Byggingen startet i 1661, og sto ferdig 10 år etter. Den var i bruk frem til1905, etter Karlstadforhandlingene ble festningen liggende innenfor den demilitariserte sonen, og alt av moderne utstyr måtte fjernes. Under 2. verdenskrig var Fredriksten blandt annet base for Hirden. Etter krigen var den militært område og sete for Den Militære Forskole, Forsvarets gymnas og Hærens Forvaltningsskole. Etter 2005 er all militær virksomhet nedlagt. I dag er festningen åpen for alle.

Gosen vegvokterbolig og uthuset i Limannvik

Gosen vegvokterbolig ble satt opp i Lierne i Nord-Trøndelag i 1891 for dem som bygde mellomriksvegen fra Grong via Lierne til riksgrensen (Lifjellvegen) Huset ble brukt som vegvokterbolig frem til 1950-årene. Våningshuset ble tatt ned og fraktet til Norsk vegmuseum og sto ferdig gjenreist i 1993. Uthuset (bak i bildet) er fra vegvokterboligen Limannvik i Lierne i Nord-Trøndelag. Uthuset ble reist i 1920 og inneholder låve, fjøs og stall. I 1957 flyttet den siste vegvokteren inn i sitt eget hus, siden da ble husene stående tomme. Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag, Riksantikvaren og Statens vegvesen besluttet etter mye om og men at Gosen vegvokterbolig og uthuset i Limannvik skulle bevares og flyttes til Norsk vegmuseum. Uthuset ble tatt ned og satt opp igjen i tilknytting til Gosen på Hunderfossen.

Bildet er tatt på setra vår på Øksendalen en fin sensommerdag. På bildet sitter min firbeinte bestevenn Tessi i en stol og ser etter sau, sitt yndlingsdyr.

“Du deilige sol, du har sløset med Dine lysende skinn i en folketom hytte. Det satt ingen der inne med varme og stemme, Eieren, sier de, var aldri hjemme” - Gamle Peer

Solveigs sang

Solveigs sang “Kanskje vil det gå både vinter og vår, og neste såmmår au, og hæle neste år; men einn gong vil du kåmmå, det væt é visst; og é ska nok vente, for det låvvå e dé sist. Gud styrke dé, kårr du i væla enn går! Gud vil gle’ dé, om du ved fotskamæl’n hass står! Her ska é vente hælt té du kjem att; og vente du i himmel’n, oss treffes der, min skatt!” - Solveig venter tolmodig på sin Peer som er ute i den store verden og bare tenker på seg selv. Bildet er tatt på Friisvegen, nedenfor Jammerdalshøgda, med utsikt bort til Rondane i solnedgang

Dette bildet er tatt på Øksendalen i Ringebufjellet i juli sommeren 2014, det er tatt med hdr-app på iPhone. Ved siden av varden ligger min trofaste bordercollie Tessi på 10 år. Vi gikk opp til Øksendalstoppen for å spise kveldsmaten en sen sommerkveld, og det ble helt klart en kjempefin tur! Bildet ble stemt frem av GDs lesere til månedens bilde for juli 2014.

“Nordlys over Friisvegen” Mitt favorittmotiv er uten tvil nordlyset. Dette bildet er tatt en sen septemberkveld i år på Ringebufjellet. Jeg så ut vinduet og så et ørlite snev av nordlys. Jeg satte meg i bilen og jo lengre opp på fjellet jeg kom, jo mer nordlys ble det.

Til fjells for å gjøre seg fet

Dette bildet er tatt innenfor Breistulen på Ringebufjellet i vår når border collien Tessi (10 år) er på tur til fjells med sauen. Dette bildet viser en hund som gjør det hun kan aller best, nemlig å føre flokken kontrollert fra A til B. Det viser også sau som vet at de skal ut i det fri og nyte late sommerdager på fjellet.

SOLNEDGANG

Dette bildet er tatt i avkjørselen fra Friisvegen til Øksendalen av vårens fineste solnedgang. Isen hadde nettopp smeltet fra den lille dammen, men kong vinter klamret seg fast og ønsket ikke sommeren velkommen riktig enda. Jeg har vunnet ”månedens bilde” i GD to ganger, i juli og desember 2014.

Nordlyset over Muen

Jeg tok dette bildet på Venabygdsfjellet 2. juledag 2014, der nordlyset danser over nattehimmelen og lyser opp over majestetiske Muen. Dette var mitt første forsøk på å ta bilde av nordlyset, så jeg er veldig glad i det likevel.