
Jeg er født, oppvokst og bosatt i Ringebu kommune.
Til daglig jobber jeg som bokhandler og fotograf på Ringebu Libris.
Jeg har hatt foto som hobby siden guttedagene.
Mange timer hos
fotograf Elstad og et aktivt fotomiljø i ungdomstida gjorde at jeg
fikk interesse for foto.
Deltok på åpningsutstillingen av Weidemannsamlingen og hadde
også utstilling i Ringebu samlingene sommeren 2014.
Foruten foto som hobby har også mange oppdrag i forbindelse med
bryllups og konfirmasjons fotografering, der jeg bruker naturen og
nærmiljøet som kulisser i bildene.
Jeg har alltid vært fasinert av naturen og fjellet – turer, fiske, jakt
eller bare å være der – med kamera i sekken, men helst rundt halsen.
Ringebufjellet er gode fjell og ferdes i – vide vidder, fjelldaler og trange elvedaler – med fiskevatn, moltemyrer og vilt av alle slag.
Det som fasinerer mest er skiftene – mellom årstider – mellom natt og dag – fra dårlig til fint vær.
Fargene om høsten – alle grønnfargene om våren og ikke minst lyset på kvelden eller morgenen på forvinteren
#26 VINTERUTSTILLINGEN 2022

Prestens velsignelse ved en vielse i Ringebu Stavkirke
#25 HØSTUTSTILLINGEN 2021

Inn i tåka
#24 SOMMERUTSTILLINGEN 2021

Uten vegg
#23 VÅRUTSTILLINGEN 2021

Høgronden
#22 VINTERUTSTILLINGEN 2021

Landskap med gravemaskiner
#21 HØSTUTSTILLINGEN 2020

Vårsimla – Noen ganger er en så heldig å studere en reinflokk på nært hold. Slik var det denne gangen, en flokk på 2-300 dyr med utrolig mange storbukker. Bukkene går som regel i rene bukkeflokker hele året, men i slutten av august oppsøker de simleflokkene. Reinen er som regel på vandring men denne gangen slo den seg til ro på ei myr likeved der jeg lå. Dyrene dels sto, dels lå og noen holdt vekselvis vakt. I en stor flokk som dette er det som regel simlene som holder vakt – og blant disse igjen er det alltid ei enkelt som har det ansvarsfulle verv å føre flokken – varsimla . Bukkene er mer opptatt med å sloss med hverandre eller å holde rivaler unna. Det er alltid varsimla som bryter opp og fører flokken videre. Denne gangen var jeg så heldig at den kom nesten beint på meg. Dette bildet liker jeg godt – en kan se hvordan hun er på vakt og bruker alle sanser for om mulig å være fare. Lenger bak i myra kan en skimte hornspissene på de største bukkene.
#20 Sommerutstillingen 2020

#19 Vårutstillingen 2020

#18 Vinterutstillingen 2019

#17 Sommerutstillingen 2019

#16 Vårutstillingen 2019

#15 Vinterutstillingen 2018

#14 Sommerutstillingen 2018

#13 Vårutstillingen 2018

#12 Vinterutstillingen 2017

Fred er tema for denne utstillingen. Et vanskelig tema – hvilket bilde(r) skal jeg levere? – har jeg noen jeg har tatt tidligere eller skal jeg ta noe nytt? Ikke har jeg portrettbilde av noen som heter Fred og ikke fant jeg noen andre bilder som kunne brukes. Valget ble derfor det siste – ut å ta bilder. For meg er det fred å komme vekk fra det daglige – gjerne i ei bu inne på fjellet – uten telefon og nettforbindelse. Nå var ikke situasjonen slik a t jeg kunne dra langt til fjells, men med velvillig lån av nøkler av brukeren til denne bua gjorde at jeg fikk tatt bildet slik jeg hadde planlagt. Riktignok ligger ikke bua mer enn et drøyt steinkast fra RV 27, men lyset fra bua, Søre Bølhøgda i bakgrunnen og en rikholdig stjernehimmel gjør at jeg mener at motivet ligger innafor begrepet fred. Bildet er tatt en sen novemberkveld i år – og for de som er interessert Nikon D300, ISO 1000, blender 2.8 og lukkertid 6,5 sekunder.
#11 Høstutstillingen 2017

#10 Sommerutstillingen 2017

#09 Vårutstillingen 2017

Bildet er fra Venabygdsfjellet, der Langbakken begynner. En runder den slake svingen, og panoramautsikten mot Rondane åpner seg. Fjellene har alltid vært der, mens lys og årstider gjør at de oppleves forskjellig. Sommer, høst, vinter og vår, aldri helt like, men fjellene er stadig de samme. Den som har opplevd soloppgang – spesielt om vinteren – på dette stedet glemmer det aldri. Å se de første røde og varme solstrålene bre seg – først på toppene dernest over hele fjellrekka – det er rett og slett magisk. Dette bildet ble tatt rundt midnatt. På veg over fjellet dukket månen fram bak skylaget, og mange blå grader skapte et lys jeg ikke har opplevd før eller siden. Heldigvis hadde jeg med både kamera og stativ, og med eksponeringstid på et par minutter ble øyeblikket foreviget. Av alle bilder jeg har tatt er kanskje dette jeg er mest glad i, opplevelsen av å oppleve et slikt lys og få foreviget det er stor. Jeg glemmer det aldri – heldigvis.
#08 Vinterutstillingen 2016

#07 Høstutstillingen 2016

#06 Sommerutstillingen 2016

#05 Vårutstillingen 2016

#04 Vinterutstillingen 2015

#03 Høstutstillingen 2015

Bildet er fra Øksendalsseter på Ringebufjellet – tatt en sensommerkveld i år. En dramatsik kveldshimmel, et seterhus i forfall og ei nesten avblomstra blomstereng gir et dystert bilde – noe lammet er med å bygge opp om. Den varme kveldssola gir oss et håp om at kanskje det kan komme mere liv på setrene senere.
#02 Sommerutstillingen 2015

#01 Åpningsutstillingen mars 2015

Bildet – som jeg kaller ”Snøstorm” – var en slik dag. Fint vær da jeg forlot bilen for å se etter ryper ved Snødølhøgda, men i løpet av kort tid skiftet været til en forrykende snøstorm. Ingen ryper den dagen men mange fine bilder med mye vær