Bevegelse er tema for denne utstillinga – et vanskelig og utfordrende tema, spesielt når kravet er at bildet skal være tatt med mobiltelefon. Tatt med speilrefleks eller vanlig kamera har jeg mange bilder innenfor tema, men mobilbilde ble en utfordring. Jeg tar ikke mye bilder med mobil, og årstid og tidspress gjorde at jeg måtte finne arkivet for i heletatt å finne bilder. Heldigvis har jeg kopier av bildene mine. Mange har vel opplevd krasj på harddisk eller telefon og er uten bilder fra for eksempel viktige familiebegivenheter. Dette bildet tok jeg i fjor høst, på tur inn i elgterrenget. Unghunden satt i setet ved siden av da vi fikk se ei røy som spankulerte i veien. Heldigvis hadde jeg telefonen klar og fikk tatt et bilde.

Jeg er født, oppvokst og bosatt i Ringebu kommune.
Til daglig jobber jeg som bokhandler og fotograf på Ringebu Libris.

Jeg har hatt foto som hobby siden guttedagene.
Mange timer hos fotograf Elstad og et aktivt fotomiljø i ungdomstida gjorde at jeg fikk interesse for foto.
Deltok på åpningsutstillingen av Weidemannsamlingen og hadde også utstilling i Ringebu samlingene sommeren 2014.
Foruten foto som hobby har også mange oppdrag i forbindelse med bryllups og konfirmasjons fotografering, der jeg bruker naturen og nærmiljøet som kulisser i bildene.

Jeg har alltid vært fasinert av naturen og fjellet – turer, fiske, jakt eller bare å være der – med kamera i sekken, men helst rundt halsen.
Ringebufjellet er gode fjell og ferdes i – vide vidder, fjelldaler og trange elvedaler – med fiskevatn, moltemyrer og vilt av alle slag.
Det som fasinerer mest er skiftene – mellom årstider – mellom natt og dag – fra dårlig til fint vær.
Fargene om høsten – alle grønnfargene om våren og ikke minst lyset på kvelden eller morgenen på forvinteren

#20 Sommerutstillingen 2020:

Isolasjon. Isolasjon er tema for denne utstillinga, og jeg ønsket å lage et bilde som gir utrykk for hva jeg, og sikkert mange med meg, følte da Norge ble stengt ned i mars. Bildet er satt sammen av fire bilder. Jeg begynte med et bilde av himmelen – et bilde jeg tok i tordenvær ved Friisveien for noen år siden. Oppå det la jeg coronaviruset – trakk det litt til siden slik at himmelen kom fram. Fargene på viruset «dempa» jeg slik at de ikke ble så framtredende. Bildet av gutten er barnebarnet – tatt for mange år siden. Portrettet ble gjort om til svart/kvitt og mange fargetoner ble prøvd – i grått, blått og brunt, før jeg kom fram til denne. Tok vekk bakgrunnen i bildet og la dette helt til venstre slik at alle bildene kom fram. Nå var det tre bilder – og for å få fram alle lagene måtte jeg øke gjennomsiktigheten i bildene. Om jeg ikke hadde gjort dette ville kun det øverste bildet vært synlig. Nå kunne en se gjennom alle lagene. Oppå disse tre bildene la jeg et bilde av regnvær på ei glassrute for å forsterke inntrykket av isolasjon. Endelig – etter mye arbeid på pc, grubling, prøving og feiling ble bildet ferdig. Et bilde jeg ble veldig fornøyd med og som jeg syns illustrerer hvordan vi hadde det i mars.

#19 Vårutstillingen 2020:

Dette motivet kom jeg over på en «fototur» i Østerdalen. Toppene i Rondane er et yndet fotomotiv og dette motivet så jeg helt tilfeldig etter å ha fotografert soloppgangen på 2000 meters toppene. Etter mye fram og tilbake i en bratt skråning fatt jeg omsider en stubbe der jeg kunne stå på tå slik at jeg kom fri for noen tretopper i forgrunnen. Jeg liker bildet veldig godt – symbolikken mellom gravemaskinene som blir små mot de høye toppene i Rondane Nasjonalpark. Planene er klare for flere bilder av samme motiv – med andre vinkler, i andre årstider og med et annet lys. Toppene på bildet er fra venstre: Vinjeronden, Rondeslottet og Søre Oksle. I forgrunnen Veslkollhøe.

#18 Vinterutstillingen 2019:

Gjenstanden på bildet er en potet – en ordentlig «gammelpotet». Poteten fant jeg i en pose med mandelpoteter i fjor sommer. To poteter hadde vokst sammen til et hjerte. Poteten ble spart, syns den var fin i formen. Alle som ha hatt poteter liggende vet at med tida skrumpe de inn og det kommer groe. Denne var intet unntak. På noen måneder hadde det kommet groe som ligner på årene. Dessverre datt poteten ned under fotografering slik at noen «årer» ble borte.

#17 Sommerutstillingen 2019:

Noen ganger vil en prøve noe nytt.
Inspirert av grafikkbilder tenkte jeg å prøve å lage mine egne grafikkbilder.
Bildet av elgen tok jeg for noen år siden, i og for seg et helt ordinært bilde, men med få elementer som gjorde at jeg valgte dette.

Lasta bildet opp i Photoshop og etter en del prøving og feiling fikk jeg et resultat som jeg fornøyd med.

#16 Vårutstillingen 2019:

Påske og bryllup. Stine og Vegard ga hverandre sitt ja i Ringebu Stavkirke rett før påske. Bryllupsfotografering krever planlegging og samtaler med brudeparet for å finne egna lokaliteter for fotografering. Stine og Vegard er aktive brukere av naturen og har vært mye både på Ringebufjellet og Rondane. Det var naturlig å ta bryllupsbilder med naturen som kulisser. Bryllupsbildene tok jeg derfor i Langbakken på Venabygdsfjellet – der Rondane dannet bakgrunn for bildene. Brudeparet stilte sporty opp til tross for mange kuldegrader og tynne klær. Vi avsluttet ved en gammel hyttevegg inne ved Spidsbergseter, og siden det var ved påsketider måtte vi ha med appelsin, Kvikk Lunsj og termos. Buketten er laget hos Ninas blomster – Ringebu
Påske og bryllup.
Stine og Vegard ga hverandre sitt ja i Ringebu Stavkirke rett før påske.
Bryllupsfotografering krever planlegging og samtaler med brudeparet for å finne egna lokaliteter for fotografering.
Stine og Vegard er aktive brukere av naturen og har vært mye både på Ringebufjellet og Rondane.
Det var naturlig å ta bryllupsbilder med naturen som kulisser. Bryllupsbildene tok jeg derfor i Langbakken på Venabygdsfjellet – der Rondane dannet bakgrunn for bildene. Brudeparet stilte sporty opp til tross for mange kuldegrader og tynne klær.
Vi avsluttet ved en gammel hyttevegg inne ved Spidsbergseter, og siden det var ved påsketider måtte vi ha med appelsin, Kvikk Lunsj og termos.
Buketten er laget hos Ninas blomster – Ringebu

#15 Vinterutstillingen 2018:

SNART VINTER Bildet er av Ringebu stavkirke. Det ble tatt i begynnelsen av november 2015. Dette bildet er ett av mange av vår lirke, men dette er tatt fra en litt annen vinkel enn normalt. Det er tatt fra stien mellom prestegården og ned mot kirka med store trær og et stakittgjerde. Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Ringebu stavkirke er av Borgundtypen. Kirka har en utskåret inngangsportal i dragestil, som det er lagd en skulptur av ved enden av gangbrua i Ringebu sentrum.
SNART VINTER Bildet er av Ringebu stavkirke. Det ble tatt i begynnelsen av november 2015. Dette bildet er ett av mange av vår lirke, men dette er tatt fra en litt annen vinkel enn normalt. Det er tatt fra stien mellom prestegården og ned mot kirka med store trær og et stakittgjerde. Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Ringebu stavkirke er av Borgundtypen. Kirka har en utskåret inngangsportal i dragestil, som det er lagd en skulptur av ved enden av gangbrua i Ringebu sentrum.

#14 Sommerutstillingen 2018:

Transport - det første en tenker på er vel kanskje biler, tog, fly eller andre ting som bringer oss eller andre fra et sted til et annet. Det var i hvert fall min første tanke. Jeg leverte tre bilder med gamle biler, men siden jeg liker bildet med høyspentmastene veldig godt ble det til at jeg la ved dette i tillegg. Transport av strøm går innunder tema. Bildet er tatt ved Sus - en kald vinterdag. Bildet er beskåret slik at kun master, ledninger og bakken kommer med.
Transport – det første en tenker på er vel kanskje biler, tog, fly eller andre ting som bringer oss eller andre fra et sted til et annet. Det var i hvert fall min første tanke. Jeg leverte tre bilder med gamle biler, men siden jeg liker bildet med høyspentmastene veldig godt ble det til at jeg la ved dette i tillegg. Transport av strøm går innunder tema. Bildet er tatt ved Sus – en kald vinterdag. Bildet er beskåret slik at kun master, ledninger og bakken kommer med.

#13 Vårutstillingen 2018:

Bevegelse er tema for denne utstillinga – et vanskelig og utfordrende tema, spesielt når kravet er at bildet skal være tatt med mobiltelefon. Tatt med speilrefleks eller vanlig kamera har jeg mange bilder innenfor tema, men mobilbilde ble en utfordring. Jeg tar ikke mye bilder med mobil, og årstid og tidspress gjorde at jeg måtte finne arkivet for i heletatt å finne bilder. Heldigvis har jeg kopier av bildene mine. Mange har vel opplevd krasj på harddisk eller telefon og er uten bilder fra for eksempel viktige familiebegivenheter. Dette bildet tok jeg i fjor høst, på tur inn i elgterrenget. Unghunden satt i setet ved siden av da vi fikk se ei røy som spankulerte i veien. Heldigvis hadde jeg telefonen klar og fikk tatt et bilde.
Bevegelse er tema for denne utstillinga – et vanskelig og utfordrende tema, spesielt når kravet er at bildet skal være tatt med mobiltelefon. Tatt med speilrefleks eller vanlig kamera har jeg mange bilder innenfor tema, men mobilbilde ble en utfordring. Jeg tar ikke mye bilder med mobil, og årstid og tidspress gjorde at jeg måtte finne arkivet for i heletatt å finne bilder. Heldigvis har jeg kopier av bildene mine. Mange har vel opplevd krasj på harddisk eller telefon og er uten bilder fra for eksempel viktige familiebegivenheter. Dette bildet tok jeg i fjor høst, på tur inn i elgterrenget. Unghunden satt i setet ved siden av da vi fikk se ei røy som spankulerte i veien. Heldigvis hadde jeg telefonen klar og fikk tatt et bilde.

#12 Vinterutstillingen 2017:

Fred er tema for denne utstillingen. Et vanskelig tema - hvilket bilde(r) skal jeg levere? – har jeg noen jeg har tatt tidligere eller skal jeg ta noe nytt? Ikke har jeg portrettbilde av noen som heter Fred og ikke fant jeg noen andre bilder som kunne brukes. Valget ble derfor det siste – ut å ta bilder. For meg er det fred å komme vekk fra det daglige – gjerne i ei bu inne på fjellet – uten telefon og nettforbindelse. Nå var ikke situasjonen slik a t jeg kunne dra langt til fjells, men med velvillig lån av nøkler av brukeren til denne bua gjorde at jeg fikk tatt bildet slik jeg hadde planlagt. Riktignok ligger ikke bua mer enn et drøyt steinkast fra RV 27, men lyset fra bua, Søre Bølhøgda i bakgrunnen og en rikholdig stjernehimmel gjør at jeg mener at motivet ligger innafor begrepet fred. Bildet er tatt en sen novemberkveld i år – og for de som er interessert Nikon D300, ISO 1000, blender 2.8 og lukkertid 6,5 sekunder.
Fred er tema for denne utstillingen. Et vanskelig tema – hvilket bilde(r) skal jeg levere? – har jeg noen jeg har tatt tidligere eller skal jeg ta noe nytt? Ikke har jeg portrettbilde av noen som heter Fred og ikke fant jeg noen andre bilder som kunne brukes. Valget ble derfor det siste – ut å ta bilder. For meg er det fred å komme vekk fra det daglige – gjerne i ei bu inne på fjellet – uten telefon og nettforbindelse. Nå var ikke situasjonen slik a t jeg kunne dra langt til fjells, men med velvillig lån av nøkler av brukeren til denne bua gjorde at jeg fikk tatt bildet slik jeg hadde planlagt. Riktignok ligger ikke bua mer enn et drøyt steinkast fra RV 27, men lyset fra bua, Søre Bølhøgda i bakgrunnen og en rikholdig stjernehimmel gjør at jeg mener at motivet ligger innafor begrepet fred. Bildet er tatt en sen novemberkveld i år – og for de som er interessert Nikon D300, ISO 1000, blender 2.8 og lukkertid 6,5 sekunder.

#11 Høstutstillingen 2017:

Bildet er fra Skagen i Danmark. For en som er oppvokst i innlandet er havet fascinerende, spesielt med det fine lyset som er i Skagen. Denne morgenen var intet unntak. På en morgentur møtte jeg denne mannen som var ute og luftet hunden. Havet, stranden og fuglene sammen med mannen og hunden ble et fint motiv. Jeg tok mange bilder, flest der fuglene satt rolig, men likte best dette der fuglene er i lufta.
Bildet er fra Skagen i Danmark. For en som er oppvokst i innlandet er havet fascinerende, spesielt med det fine lyset som er i Skagen. Denne morgenen var intet unntak. På en morgentur møtte jeg denne mannen som var ute og luftet hunden. Havet, stranden og fuglene sammen med mannen og hunden ble et fint motiv. Jeg tok mange bilder, flest der fuglene satt rolig, men likte best dette der fuglene er i lufta.

#10 Sommerutstillingen 2017:

Bildet er tatt etter endt dag på Hunderfossen. Alt var prøvd og slitene var vi på vei ut porten. En liten stopp og klart fotoapparat ble til et portrett. I utgangspunktet ikke helt perfekt – litt uskarpt og litt for lang avstand. Etter en omgang med kraftig beskjæring, oppskarping, kontrast og konvertert til svart/kvitt ble det et flott portrett.

#09 Vårutstillingen 2017:

Bildet er fra Venabygdsfjellet, der Langbakken begynner. En runder den slake svingen, og panoramautsikten mot Rondane åpner seg. Fjellene har alltid vært der, mens lys og årstider gjør at de oppleves forskjellig. Sommer, høst, vinter og vår, aldri helt like, men fjellene er stadig de samme. Den som har opplevd soloppgang - spesielt om vinteren - på dette stedet glemmer det aldri. Å se de første røde og varme solstrålene bre seg - først på toppene dernest over hele fjellrekka - det er rett og slett magisk. Dette bildet ble tatt rundt midnatt. På veg over fjellet dukket månen fram bak skylaget, og mange blå grader skapte et lys jeg ikke har opplevd før eller siden. Heldigvis hadde jeg med både kamera og stativ, og med eksponeringstid på et par minutter ble øyeblikket foreviget. Av alle bilder jeg har tatt er kanskje dette jeg er mest glad i, opplevelsen av å oppleve et slikt lys og få foreviget det er stor. Jeg glemmer det aldri - heldigvis.
Bildet er fra Venabygdsfjellet, der Langbakken begynner. En runder den slake svingen, og panoramautsikten mot Rondane åpner seg. Fjellene har alltid vært der, mens lys og årstider gjør at de oppleves forskjellig. Sommer, høst, vinter og vår, aldri helt like, men fjellene er stadig de samme. Den som har opplevd soloppgang – spesielt om vinteren – på dette stedet glemmer det aldri. Å se de første røde og varme solstrålene bre seg – først på toppene dernest over hele fjellrekka – det er rett og slett magisk. Dette bildet ble tatt rundt midnatt. På veg over fjellet dukket månen fram bak skylaget, og mange blå grader skapte et lys jeg ikke har opplevd før eller siden. Heldigvis hadde jeg med både kamera og stativ, og med eksponeringstid på et par minutter ble øyeblikket foreviget. Av alle bilder jeg har tatt er kanskje dette jeg er mest glad i, opplevelsen av å oppleve et slikt lys og få foreviget det er stor. Jeg glemmer det aldri – heldigvis.

#08 Vinterutstillingen 2016:

Togovergangen. Rødt, et tema med farger. En titt i bildearkivet finner få bilder med rødt. Riktignok finnes det rose bilder og noen av en låvevegg, men ingen som var slik en gjerne ville ha. En dag i oktober, på en biltur fra Ringebu til Vinstra var motivet der – et sted jeg har passert hundrevis av ganger. Ut med kamera og stativ, litt photoshoparbeid hjemme så var bildet der. Bildet viser overgangen ved Brattråket på Frya – Bølknappen i bakgrunnen.
Togovergangen. Rødt, et tema med farger. En titt i bildearkivet finner få bilder med rødt. Riktignok finnes det rose bilder og noen av en låvevegg, men ingen som var slik en gjerne ville ha. En dag i oktober, på en biltur fra Ringebu til Vinstra var motivet der – et sted jeg har passert hundrevis av ganger. Ut med kamera og stativ, litt photoshoparbeid hjemme så var bildet der. Bildet viser overgangen ved Brattråket på Frya – Bølknappen i bakgrunnen.

#07 Høstutstillingen 2016:

Det gamle selet viser gammel storhet - to etasjer og veranda, men dessverre har forfallet begynt. Vi kan ane hvilket praktbygg dette var en gang i tiden. Bildet er fra Ormsetra i Imsdalen der seterdriften for lengst er opphørt. De fleste av setrene er fradelt og solgt og kveene er tilbakeført til allmenningen.
Det gamle selet viser gammel storhet – to etasjer og veranda, men dessverre har forfallet begynt. Vi kan ane hvilket praktbygg dette var en gang i tiden. Bildet er fra Ormsetra i Imsdalen der seterdriften for lengst er opphørt. De fleste av setrene er fradelt og solgt og kveene er tilbakeført til allmenningen.

#06 Sommerutstillingen 2016:

Måtte jeg under skjebnens piskeslag hyle, så finnes vel de, jeg igjen kan pryle
Måtte jeg under skjebnens piskeslag hyle, så finnes vel de, jeg igjen kan pryle

#05 Vårutstillingen 2016:

“Regnvær – Nordstulen” Det var fint vær, men i horisonten kom noen mørke skyer – av det våte slaget. Plutselig var det over en – godt og varmt sommerregn. Etter mange lange og varme dager gjør ei regnskur godt – så var det også denne dagen. Jeg hadde vært en tur innover Stulshøgdene og rakk akkurat tilbake til bilen før skura kom. Det var et heftig regnvær, med store og våte dråper som gjorde godt for det som skal vokse. Etter noen minutter var det hele over – sola kom fram igjen og begynte å tørke opp det som hadde blitt vått. Bildet er fra Nordstulen.

#04 Vinterutstillingen 2015:

Det var et elgfall utenom det vanlige. Første elgen for unghunden, stor elgokse, oppholdsvær og ei varm morgensol som skapte en magisk stemning rundt fallet. Kaisa – som hunden heter poserte villig og det ble mange fine bilder av jeger, hund og elg. Dette var det jeg likte best. I utgangspunktet et tradisjonelt jaktbilde, men hunden som sitter stolt bak elgen gir bildet en annen dimensjon.

#03 Høstutstillingen 2015:

Bildet er fra Øksendalsseter på Ringebufjellet – tatt en sensommerkveld i år. En dramatsik kveldshimmel, et seterhus i forfall og ei nesten avblomstra blomstereng gir et dystert bilde – noe lammet er med å bygge opp om. Den varme kveldssola gir oss et håp om at kanskje det kan komme mere liv på setrene senere.

#02 Sommerutstillingen 2015:

Tittel på bildet: «SOL OG REGN» Dette er et av mine favoritt bilder tatt en sommerdag i juli for snart to år sida. Bildet er tatt fra Remdalshøgda og viser Ringebufjellets vide vidder og runde topper. I det fjerne ser en Rondanemassivet som reiser seg steilt. I bildet har en elementer som sol og regn – og skydekket er så lavt at en har følelsen av å stange hodet oppi det. Sola som stikker fram gir bildet en dramatisk effekt. Ta en tur langs Friisvegen en kveld og opplev solnedgangen. Den pleier å være vakker og her kan du virkelig se de 7 blåner. God tur.

#01 Åpningsutstillingen mars 2015:

Bildet – som jeg kaller ”Snøstorm” – var en slik dag. Fint vær da jeg forlot bilen for å se etter ryper ved Snødølhøgda, men i løpet av kort tid skiftet været til en forrykende snøstorm. Ingen ryper den dagen men mange fine bilder med mye vær
Bildet – som jeg kaller ”Snøstorm” – var en slik dag. Fint vær da jeg forlot bilen for å se etter ryper ved Snødølhøgda, men i løpet av kort tid skiftet været til en forrykende snøstorm. Ingen ryper den dagen men mange fine bilder med mye vær