Julekula Det var en gang i ei julekule. Ei julekule man kunne drømme seg bort i. Ei julekule der du kan slippe tankene fri. Ei rød julekule som inneholder hemmelige budskap. Innenfor det røde, kan man skimte skogen og dens hemmeligheter.

Gjestefotograf Jørgen Skaug

Kommer opprinnelig fra Musdal på Tretten, og er i dag bosatt på Lillehammer.
Jeg er 70 år gammel og pensjonert fylkesopplæringssjef i Oppland.
Er en ivrig amatørfotograf, og har deltatt i mange fotokonkurranser både nasjonalt
og internasjonalt.
Har vært medlem i Lillehammer kameraklubb siden 2003, der jeg har blitt kåret til
årets fotograf 5 ganger i disse årene.
Bilder fra naturen og mennesker i aktivitet er mitt favorittmotiv.
Mange av mine bilder er benyttet på kalendre, postkort og til profilering av Lillehammerregionen.
Har hatt egne salgsutstillinger på Musdalssætra både i 2012 og 2014.

Jeg går gjerne på «jakt» ute i naturen med ett eller flere av mine digitale kameraer. Motivet til utstillingsbildet «Huset i skogen» fant jeg langs skiløypa i området rundt hytta mi på Musdalssætra i vinterferien for noen år siden. Det lille røde nedsnødde fuglehuset, som var omkranset av de runde snøformasjonene er ett av mine favorittbilder. Dette bildet er også antatt i internasjonale fotokonkurranser i India, Hellas, Bulgaria og Romania.
Jeg går gjerne på «jakt» ute i naturen med ett eller flere av mine digitale kameraer. Motivet til utstillingsbildet «Huset i skogen» fant jeg langs skiløypa i området rundt hytta mi på Musdalssætra i vinterferien for noen år siden. Det lille røde nedsnødde fuglehuset, som var omkranset av de runde snøformasjonene er ett av mine favorittbilder. Dette bildet er også antatt i internasjonale fotokonkurranser i India, Hellas, Bulgaria og Romania.

Aino-Anette Søreng

Julekula Det var en gang i ei julekule. Ei julekule man kunne drømme seg bort i. Ei julekule der du kan slippe tankene fri. Ei rød julekule som inneholder hemmelige budskap. Innenfor det røde, kan man skimte skogen og dens hemmeligheter.
Julekula Det var en gang i ei julekule. Ei julekule man kunne drømme seg bort i. Ei julekule der du kan slippe tankene fri. Ei rød julekule som inneholder hemmelige budskap. Innenfor det røde, kan man skimte skogen og dens hemmeligheter.

Halldis Myhre Tvete

Lav – en forunderlig verden Så lenge jeg kan huske, har jeg vært betatt av lav. Særlig fine syntes jeg at begerlav var, spesielt de med rød kant. Lav er en dobbeltorganisme av alger og sopp som lever i symbiose. Soppdelen sørger for vann og næringsstoffer, mens algene som inneholder klorofyll kan utnytte lysenergien til å bygge opp stoffer av karbondioksyd. Biologene sorterer vanligvis lav i tre grupper: Skorpelav, bladlav og busklav. I Norge har man hittil identifisert ca. 2000 ulike lavarter. (Fakta fra «Lav» av Hans Riddervold)
Lav – en forunderlig verden Så lenge jeg kan huske, har jeg vært betatt av lav. Særlig fine syntes jeg at begerlav var, spesielt de med rød kant. Lav er en dobbeltorganisme av alger og sopp som lever i symbiose. Soppdelen sørger for vann og næringsstoffer, mens algene som inneholder klorofyll kan utnytte lysenergien til å bygge opp stoffer av karbondioksyd. Biologene sorterer vanligvis lav i tre grupper: Skorpelav, bladlav og busklav. I Norge har man hittil identifisert ca. 2000 ulike lavarter. (Fakta fra «Lav» av Hans Riddervold)

Erik Flyen

Statens vegvesen skriver: Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken- nullvisjonen. I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Visjonen gjelder vel også Ringebu, som nå blir eneste tettsted mellom Oslo og Dombås som har all trafikken på E6 gjennom et trangt og uoversiktlig sentrum. Daglig passerer nesten 7000 kjøretøy på det meste, og tungtrafikkdelen er på over 20% og øker hvert år. Vi har mange svært farlige fotgjengeroverganger og plankryss i sentrum, så nå har vi ikke råd til å vente lenger. Vi må ha ny vei før noen blir drept.
Statens vegvesen skriver: Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken- nullvisjonen. I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Visjonen gjelder vel også Ringebu, som nå blir eneste tettsted mellom Oslo og Dombås som har all trafikken på E6 gjennom et trangt og uoversiktlig sentrum. Daglig passerer nesten 7000 kjøretøy på det meste, og tungtrafikkdelen er på over 20% og øker hvert år. Vi har mange svært farlige fotgjengeroverganger og plankryss i sentrum, så nå har vi ikke råd til å vente lenger. Vi må ha ny vei før noen blir drept.

Hilde Jordbruen

Detalj fra skulpturen Jonson av Katie Cassida. Skjolden kommune, Luster.
Detalj fra skulpturen Jonsok av Katie Cassida. Skjolden kommune, Luster.

Lars Tvete

Tittel: Det røde toget. Tema for Landsbygalleriet denne vinteren er “Rødt”. Jeg valgte å fotografere et rødt togsett som kjører inn på Ringebu stasjon. I togvinduene speiles stasjonsbygningen og forventningsfulle mennesker som gleder seg til å ta i mot venner og familie. Det første toget til Ringebu kom i november 1896, for akkurat 120 år siden. Det gikk mellom Hamar og Otta. Jernbanen over Dovrefjellet ble ikke bygget før på 1920-tallet. Helt fram til 1960-tallet ble togene drevet av kullsvarte damplokomotiv. Da hadde de gule eller rustrøde dieseldrevne togsettene tatt over fullt ut. Nå drives togene elektrisk og motefargen er rødt. Stasjonen fikk navnet Ringebu. Men bygdefolket holdt fast på “Vålbrua”, eller bare “Brua” som navn på stasjonsbyen. Toget skapte grunnlaget for handel, virksomheter og vekst. Herfra styrte Bertrand Narvesen sitt kiosk kompani. Om stasjonsbyen, Gudbrandsdalens sentrum, skrev Lillehammer- humoristen “Immen” Imerslund ei vise med mange vers: “For når ni-toget det tute / inn på Ringebu stasjon, hele bygda dit må kute. / Det er dagens sensasjon. Vekk med gamp og øks og sagblad / vi må ned og kjøp oss Dagbla’ Ja, for både folk og fe / er det blitt et samlingssted.” I “Hemgrenda 2015” har Erling Sæther skrevet utførlig om jernbanen i Ringebu.
Tittel: Det røde toget. Tema for Landsbygalleriet denne vinteren er “Rødt”. Jeg valgte å fotografere et rødt togsett som kjører inn på Ringebu stasjon. I togvinduene speiles stasjonsbygningen og forventningsfulle mennesker som gleder seg til å ta i mot venner og familie. Det første toget til Ringebu kom i november 1896, for akkurat 120 år siden. Det gikk mellom Hamar og Otta. Jernbanen over Dovrefjellet ble ikke bygget før på 1920-tallet. Helt fram til 1960-tallet ble togene drevet av kullsvarte damplokomotiv. Da hadde de gule eller rustrøde dieseldrevne togsettene tatt over fullt ut. Nå drives togene elektrisk og motefargen er rødt. Stasjonen fikk navnet Ringebu. Men bygdefolket holdt fast på “Vålbrua”, eller bare “Brua” som navn på stasjonsbyen. Toget skapte grunnlaget for handel, virksomheter og vekst. Herfra styrte Bertrand Narvesen sitt kiosk kompani. Om stasjonsbyen, Gudbrandsdalens sentrum, skrev Lillehammer- humoristen “Immen” Imerslund ei vise med mange vers: “For når ni-toget det tute / inn på Ringebu stasjon, hele bygda dit må kute. / Det er dagens sensasjon. Vekk med gamp og øks og sagblad / vi må ned og kjøp oss Dagbla’ Ja, for både folk og fe / er det blitt et samlingssted.” I “Hemgrenda 2015” har Erling Sæther skrevet utførlig om jernbanen i Ringebu.

Linn-Anette Vang Berget

Blod er tykkere enn vann...
Blod er tykkere enn vann…

Tor Ivan Boine

Er ikke hver dag Ringebu får besøk av en som har syklet ned Trollstigen baklengs på sykkel! I sommer var Eskil Rønningsbakken her i Ringebu under Ringebudagene og viste sine akrobatiske ferdigheter 20-30 meter over bakken uten sikkerhet!
Er ikke hver dag Ringebu får besøk av en som har syklet ned Trollstigen baklengs på sykkel! I sommer var Eskil Rønningsbakken her i Ringebu under Ringebudagene og viste sine akrobatiske ferdigheter 20-30 meter over bakken uten sikkerhet!

Ingolf Morten Bones

NY TID I EMNING Straks sommeren er endt, blir løvet tent (Nils Collett Vogt) Bildet er tatt med Sony A7 ISO 1600, f/5,6 og lukkertid 1/2500. Mitt ønske var å få frem fargen av rennende rødvin ned på røde og gule almeblader med en liten synlig sprut. Fargen i bakgrunnen er grønn som gir et tegn på skifte av årstid.
NY TID I EMNING Straks sommeren er endt, blir løvet tent (Nils Collett Vogt) Bildet er tatt med Sony A7 ISO 1600, f/5,6 og lukkertid 1/2500. Mitt ønske var å få frem fargen av rennende rødvin ned på røde og gule almeblader med en liten synlig sprut. Fargen i bakgrunnen er grønn som gir et tegn på skifte av årstid.

Inge Asphoug

Togovergangen. Rødt, et tema med farger. En titt i bildearkivet finner få bilder med rødt. Riktignok finnes det rose bilder og noen av en låvevegg, men ingen som var slik en gjerne ville ha. En dag i oktober, på en biltur fra Ringebu til Vinstra var motivet der – et sted jeg har passert hundrevis av ganger. Ut med kamera og stativ, litt photoshoparbeid hjemme så var bildet der. Bildet viser overgangen ved Brattråket på Frya – Bølknappen i bakgrunnen.
Togovergangen. Rødt, et tema med farger. En titt i bildearkivet finner få bilder med rødt. Riktignok finnes det rose bilder og noen av en låvevegg, men ingen som var slik en gjerne ville ha. En dag i oktober, på en biltur fra Ringebu til Vinstra var motivet der – et sted jeg har passert hundrevis av ganger. Ut med kamera og stativ, litt photoshoparbeid hjemme så var bildet der. Bildet viser overgangen ved Brattråket på Frya – Bølknappen i bakgrunnen.

Anette Romsås

Gosen vegvokterbolig og uthuset i Limannvik Gosen vegvokterbolig ble satt opp i Lierne i Nord-Trøndelag i 1891 for dem som bygde mellomriksvegen fra Grong via Lierne til riksgrensen (Lifjellvegen) Huset ble brukt som vegvokterbolig frem til 1950-årene. Våningshuset ble tatt ned og fraktet til Norsk vegmuseum og sto ferdig gjenreist i 1993. Uthuset (bak i bildet) er fra vegvokterboligen Limannvik i Lierne i Nord-Trøndelag. Uthuset ble reist i 1920 og inneholder låve, fjøs og stall. I 1957 flyttet den siste vegvokteren inn i sitt eget hus, siden da ble husene stående tomme. Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag, Riksantikvaren og Statens vegvesen besluttet etter mye om og men at Gosen vegvokterbolig og uthuset i Limannvik skulle bevares og flyttes til Norsk vegmuseum. Uthuset ble tatt ned og satt opp igjen i tilknytting til Gosen på Hunderfossen.
Gosen vegvokterbolig og uthuset i Limannvik Gosen vegvokterbolig ble satt opp i Lierne i Nord-Trøndelag i 1891 for dem som bygde mellomriksvegen fra Grong via Lierne til riksgrensen (Lifjellvegen) Huset ble brukt som vegvokterbolig frem til 1950-årene. Våningshuset ble tatt ned og fraktet til Norsk vegmuseum og sto ferdig gjenreist i 1993. Uthuset (bak i bildet) er fra vegvokterboligen Limannvik i Lierne i Nord-Trøndelag. Uthuset ble reist i 1920 og inneholder låve, fjøs og stall. I 1957 flyttet den siste vegvokteren inn i sitt eget hus, siden da ble husene stående tomme. Fylkeskonservatoren i Nord-Trøndelag, Riksantikvaren og Statens vegvesen besluttet etter mye om og men at Gosen vegvokterbolig og uthuset i Limannvik skulle bevares og flyttes til Norsk vegmuseum. Uthuset ble tatt ned og satt opp igjen i tilknytting til Gosen på Hunderfossen.

Stig Walter Nymoen

Julekortstemning ved Ringebu Prestegård 2015. Ha en fin førjulstid og en god jul:-)
Julekortstemning ved Ringebu Prestegård 2015. Ha en fin førjulstid og en god jul:-)