Gjestefotograf Olav Røssum

Bildet er tatt i september 2014, på Hovdmyra i Kvamsfjellet. Vi går med sauen, ein flokk på ca 300 dyr, frå fjellbeite til haustbeite heime i bygda. Dette er ein tur på om lag to mil, som vi deler opp i to etapper, fordelt på to dagar. Vi bruker om lag seks timar på heile turen. Etter at vi denne dagen hadde gått om lag ein time stod sola opp, og eg tok dette bildet med ein mobiltelefon

Linn-Anette Vang Berget

Se, jeg smiler

Hilde Jordbruen

Spælsauen er den gamle norske sauerasen, den var i bruk allerede i jernalderen. Den er intelligent og godt tilpasset vårt klima. Godt på vei til å bli gjeninnført i Venabygd.

Ingolf Morten Bones

Fare for sau Bildet er tatt 13. mai 2014 på Venabygdsfjellet med Nikon D5200. Denne dagen og på denne tiden av året er faren for sau liten. ”Ullmopedene” er derimot tallrike om sommeren og utover høsten. I denne tiden er skiltet i høyeste grad berettiget.

Inge Asphoug

Bildet er fra Øksendalsseter på Ringebufjellet – tatt en sensommerkveld i år. En dramatsik kveldshimmel, et seterhus i forfall og ei nesten avblomstra blomstereng gir et dystert bilde – noe lammet er med å bygge opp om. Den varme kveldssola gir oss et håp om at kanskje det kan komme mere liv på setrene senere.

Anette Romsås

”Til fjells for å gjøre seg fet” Dette bildet er tatt innenfor Breistulen på Ringebufjellet i vår når border collien Tessi (10 år) er på tur til fjells med sauen. Dette bildet viser en hund som gjør det hun kan aller best, nemlig å føre flokken kontrollert fra A til B. Det viser også sau som vet at de skal ut i det fri og nyte late sommerdager på fjellet.

Lars Tvete

Gammelnorsk sau Bildet er tatt i november på garden Bretningen i Sollia der Dag Nordanger har en flokk vinterfora sauer, alle er av rasen Gammelnorsk sau. Sauene går ute hele året og om vinteren blir de foret med urterikt høy. De får også tangmel som inneholder verdifulle vitaminer og mineraler. Dag driver garden i god pakt med naturen, uten kraftfor eller kunstgjødsel. I de siste årene har mange garder i fjellbygdene tatt inn gamle saueraser i tillegg til nyere raser som særlig er avlet fram med sikte på større slaktevekt. Den mest opprinnelige sauerasen i Norge heter “Gammelnorsk sau”. Den er hardfør og nøysom, sterk og rask. Den har et utpreget flokkinstinkt, veldig gode morsegenskaper og sterk helse. Den er tilpasset norsk natur gjennom tusen år. På Vestlandet går den ute på øyene i fjordgapet året rundt og kan klare seg uten å bli foret. Den lever av gras, lyng og urter som det er tilgang til hele året. Denne driftsformen gir rett til å bruke navnet Villsau. Gammelnorsk sau er gløgg og lett å temme. Den er kjent for svært smaksrikt kjøtt og flotte skinnfeller.

Stig Walter Nymoen

Sauer på vei ned fra sommerbeite på Øksendalen men det er mørke skyer i horisonten.

Aino-Anette Søreng

Vårens vakreste eventyr er for mange lamminga, Det å ta imot og se et nytt liv komme til verden. Og for akkurat de samme personene er høstens vakreste eventyr sauesank. Møte igjen de nå litt urokkelige ”ungdommene” som ble sendt til fjells som små lam om våren, og se at de har vokst seg store og fine. Jeg har valgt å portrettere et lam, hjemkommet fra friske fjellbeiter.

Halldis Myhre Tvete

Bildetekst: Fredelig sommermorgen. Det er ikke helt så fredelig som det ser ut til på bildet, for søya og de to lamma ligger i grøfta på innersida av en skarp sving på fv 27 over Venabygdsfjellet. Bilene suser forbi en meter foran nesen på dem – men de ligger og yrter (tygger drøv) fredfullt og avslappet. Sauer er gløgge dyr. De finner fort ut at trafikken må stoppe for dem og ikke omvendt. Lamma lærer av søya, så engang vegsau, alltid vegsau. Disse tre ligger tross alt tryggere enn de som slår seg ned midt i vegbana. Jeg synes det hører med til sommeren at det er litt bjølleklunk og bræking på fjellet – for meg er det et tegn på liv og trivsel. Derimot har jeg liten sans for biler som tuter på sauen midt på natta – sauen gir blaffen i tutinga. Noen ergrer seg over sauene som går på beite, både fordi de bræker og fordi de legger igjen “visittkort”. Men uten sau ville fjellet vårt grodd helt ned, og det ville blitt dårlig med fjellblomster. Dessuten smaker fårikål og fenalår veldig godt, og det er godt å sitte på en varm skinnfell. Jeg synes sauer er fine dyr – så lenge de ikke kommer inn i hagen min!

Tor Ivan Boine

En stormfull ettermiddag ved Rondablikk og Rondvassbu. Vinden er i godform, skyene sver fort forbi. Sola klarer å pesse seg gjennom skyene. Vinden morer seg godt. Lyset farer over fjellene i hui og hast. Sauene er like glad ser det ut som

Erik Flyen

DAU SAU Ikke bæ, bæ lille lam denne gangen, selv om det er mye ull. Sau stryker med av forskjellige grunner og blir raskt mat for andre dyr. Spørsmålet er da om dette er naturlig avgang eller resultatet av rovdyrpolitikken vår.

Ida Myhren

Legg igjen en kommentar