Hilde Jordbruen

Der ingenting forstyrrer

Venabygdsfjellet

Lille speil på veggen der

I strømmen av mennesker har noen nok med bare seg selv. Operataket, Oslo

uten tittel

eg var den eneste i klassen som hadde stripete ost. Venabygd 1977. — Hilde 7 år

Kaleidoskop

Skogen på Ulberg. Ingen AI. Ingen Photoshop. Hvordan?

En flue? Eller?

Generativ AI er et for mange nytt verktøy. Her er det brukt til å lage et macrobilde av en flue. Fluen er laget i Midjourney. At det ble en flue var interessant med tanke på original beskjed til programmet som var denne: “Imagine a macro photography of something beautiful” For den kunstige intelligensen var en flue det vakreste den kunne finne.

Hverdagsmagi

Ser du opp på himmelen noen gang? Tenker du at vi er en del av noe større? Linda Bakkes Mammut viser oss tilbake i tiden - ser vi opp på himmelen ser vi også tilbake i tiden på en måte. Samtidig så er vi her og nå.

Sentrumslykke

I landsbyen Ringebu er det store og små arrangementer i løpet av året og et kjempefint sted å treffe venner og kollegaer.

2,5 sekunder

Farger i nordlyset avhenger av hvilke atomer eller molekyler i atmosfæren som blir påvirket av solvinden og hvor mye energi som blir overført i kollisjonene. Rødt nordlys oppstår når solvinder er ekstra kraftige

Selfie før og nå

Mine oldeforeldre var fotointeresserte og lekne mennesker - dette er ett av bildene de etterlot seg. En selfie i speilet. Bildet til høyre er feststemte folk som lager en uhøytidelig selfie med dagens mest utbredte kamera: mobilen.

The last of us

Verden har blitt mørkere. Når jeg så denne gamle bilen, en Mercury Cougar oppå containeren, kunne jeg kke unngå å kjenne en følelse av tristhet. Dette en gang så stolte symbolet på amerikansk frihet og oppfinnsomhet lå nå i ruiner som et slags bevis på vår eksistens' skjørhet

Livet er purrrfekt!

Nyter man øyeblikket er man lykkelig

Herfra til evigheten

Brudeparet Marie og Tommy er foreviget i Helvete i Espedalen.

Blå skygger

Bergsveinhølen

Inne på hotellrommet legger brudens frisør siste hånd på verket.

Wibbly-wobbly, timey-wimey

McCaig's tower - Skottland

Mellom folkevandring og merovingertid

Blikkstille vann

Tree of life

Tree of life

Isolert men ikke ensom.

Tryfan fjellet i Snowdonia rager 918 m.o.h og er en av de mest gjennkjennelige og kjente fjelltoppene i Storbritannia. Den er sagt å være det siste hvilested for Sir Bedivere (Bedwyr) i legenden om Kong Arthur.

“The Jacobite Steamtrain” Dette toget går i rute mellom Fort William og Mallaig i Skottland og er et populært reisemål for mange, så populært at billetter må kjøpes måneder i forveien - toget er fullt. Ser det kjent ut? Alle som har sett Harry Potter-filmene har sett dette toget. Galtvortekspressen går fra spor 9 3/4 på Kings Cross Station og ender opp på Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Togturen er et av de kanskje mest minneverdige øyeblikkene spesielt i de to første filmene, men vist i mange av filmene. I virkeligheten så er altså toget her - nord i Skottland. Og du kan være med. Det er selvfølgelig egen Potterbutikk på toget og trollmansbutikk i et smug i Mallaig. Den flotte viadukten toget går over her på bildet heter Glenfinnan Viaduct og ble bygget på tampen av 1800 tallet. Jernbanestrekningen ble åpnet i 1901 og er en del av West Highland Railway Line.

Sigrid

She walks in beauty, like the night Of cloudless climes and starry skies; And all that’s best of dark and bright Meet in her aspect and her eyes; Thus mellowed to that tender light Which heaven to gaudy day denies. One shade the more, one ray the less, Had half impaired the nameless grace Which waves in every raven tress, Or softly lightens o’er her face; Where thoughts serenely sweet express, How pure, how dear their dwelling-place. And on that cheek, and o’er that brow, So soft, so calm, yet eloquent, The smiles that win, the tints that glow, But tell of days in goodness spent, A mind at peace with all below, A heart whose love is innocent! 1814 - Lord Byron

Høstbryllup

Yeah, keep your eyes on the road, your hand upon the wheel Well, I woke up this morning, and I got myself a beer The future’s uncertain, and the end is always near Let it roll, baby, roll, all night long

Splash Mange bevegelser går så fort at øyet ikke rekker og registrere dem. En del ting vi ser hver dag får vi egentlig aldri sett hvordan ser ut fordi bevegelsen går så fort at vi ikke får den med oss. Da temaet vårt denne gangen ble bevegelse hadde jeg lyst til å eksperimentere litt med dette - å fryse en slik bevegelse som vi ellers ikke ser. De skulpturlignende formasjonene av melken varte i en brøkdel av et sekund, men nå kan man studere veskens egenskaper i all fremtid. For meg er det dette fotografering handler om - å fryse et øyeblikk av tiden for all fremtid. Til daglig er kanskje ikke bevegelsene så synlige. Vi fotograferer barna, hverandre og oss selv, og vi har ikke forandret oss når vi ser opp fra kamera. Det er det samme mennesket som står foran oss. Eller er det egentlig det? Vi har jo forandret oss litt. Bitte litt. Vi er i forandring hele tiden, celler deler seg, fødes, dør - vi vokser, utvikler oss, eldes - vi endres litt hver dag. Men et fotografi fryser øyeblikket til evig tid. Om 15 år er barnet på bildet borte og har blitt en voksen. Bevegelsene er kanskje tregere i livet enn på mitt melkeglass her - men de er der. Noen ganger er bevegelsene raske i livet også. Alt for raske. En ting til: Drikk melk. Det er godt og sunt. Kamera: Canon 5D Mark IV Blitz: Godox AD600 Tekniske innstillinger: 1/800s, F8, ISO 500, 60mm

Om bildet: Me kjente et sviande savn, lengta itte ei strand. Aldri nådde me havn. Likavel gjekk me i land. Me lette hos leg og lærd. Fred fant me lite av. Heila livet va ferd. Heile verden va hav. “Kolbein Falkeid”

Korpamoen Vilhelm Mobergs bøker om utvandrerne er kjent for mange. Både gjennom bøkene og filmene med Liv Ulmann og Max von Sydow i hovedrollene som Kristina frå Duvamåla og Karl-Oskar. Her på denne «husmannsplassen» som tilhørte Bondeskog, bosatte han den fiktive familien Kristina og Karl-Oskar Nilsson. Boken kom ut i 1949 og først da ble dette stedet nevnt som Korpamoen. I sommer var jeg med på en biltur i Sverige der vi oppsøkte flere av de sentrale stedene i fra Utvandrerne. Korpamoen var et av dem. Bildet er tatt i 4-5 tida på morgenen. På den tiden folk sto opp og begynte å jobbe. I stille morgensol der ikke ett menneske var å se eller høre, lå det lille torpet der langt inni skogen. Rart å tenke på at det stedet hadde huset så mange mennesker og sett så mye slit. Smålandsemigrantenes liv var ikke noen dans på roser selv om stedet ser aldri så idyllisk ut i dag.

Synet av disse to små menneskene i startgropa til livet rører meg på en helt spesiell måte. Jeg tror det er fordi samfunnet føles så kaldt for tiden. Mange mennesker er alene og ensomhet er et voksende tabu. Da er det så godt å tenke på disse to som alltid vil ha hverandre. Tøybamsen som mange får som substitutt for menneskelig selskap trengs ikke her. Bamsen får sin egen egen kurv. Og en kurv står tom fordi det er mye hyggeligere å dele den andre.

Invictus Beyond this place of wrath and tears Looms but the Horror of the shade, And yet the menace of the years Finds, and shall find me, unafraid.

Detalj fra skulpturen Jonson av Katie Cassida. Skjolden kommune, Luster.

Tenårene er kanskje de mest utfordrende årene i våre liv. Alt skal man klare, alt har man å lære og i denne perioden vil mange finne sin identitet og lære hvem de er. Dagens tenåringer har så mye inputkanaler og så mye press på seg! dette bildet har jeg forsøkt å fange en personlighet og en følelse av hvordan det er å være tenåring i dag.

Til sælet! Til sælet! Vi har mjød! Lad den flomme! Denne lørdagsnat skal ingen kover stå tomme

Av og til så besøker jeg broder’n på jobb. Og det er alltid underholdende. Dyra har personlighet. Litt overrasket over å finne en fotograf der maten pleier å være var nok denne kua. Besøk gjerne nettsiden min for å se de seriøse tinga jeg gjør.

I januar 2012 var jeg så heldig å få en bryllupsjobb på Island. Planen var brudeparet foran en sprutende Geysir. Under research for fotograferingen tok jeg dette bildet. En litt annen vinkel enn man vanligvis ser herfra, med ettermiddagssola skjult bak vannfontenen.Island er et fantastisk land - anbefaler alle en rundtur i dette eksotiske landskapet som oser av svovel og urtid!

Spælsauen er den gamle norske sauerasen, den var i bruk allerede i jernalderen. Den er intelligent og godt tilpasset vårt klima. Godt på vei til å bli gjeninnført i Venabygd.

Bildet er tatt i Bersveinhølen, nedest i Frya i Ringebu. Denne dramatiske naturen har vært kulisser for både konserter og andre forestillinger - og var en kul ramme rundt brullupsbilder jeg tok i fjor sommer. Det er enkelt å komme til Bersveinhølen - E6 til Frya og ta til venstre i krysset ved FV 27 og følg skilting.

vegen

Bildet er et bryllupsfoto tatt på Friisvegen på Ringebufjellet. Syns bildet illustrerer ekteskapet på en måte man ikke ser så ofte i tradisjonelle bilder samtidig som det viser frem en av våre flotteste fjellveier