Høstbryllup

Jeg er fotograf og bosatt i Ringebu.
Foto har jeg interessert meg for siden jeg fikk mitt første Kodak Instamatic som 8 åring.
Bakgrunnen min er variert, jeg har grunnfag i kunsthistorie og er utdannet webmaster.
Jeg jobber full tid som fotograf og har gjort det siden 2008. Hovedfokus ligger på skoler og barnehager.

Jeg gjør også mye bryllupsfotografering, konfirmantfoto og familiebilder. Alle mine bilder er tatt ute i naturen – det flotteste studio som fins!
Ringebu har fantastiske muligheter for naturbilder men jeg har også vært på Island og fotografert bryllup.
Jeg elsker stemningen, høytiden og alle de glade fjesene i et bryllup.

20 Sommerutstillingen 2020:

Isolert men ikke ensom.

19 Vårutstillingen 2020:

Tryfan fjellet i Snowdonia rager 918 m.o.h og er en av de mest gjennkjennelige og kjente fjelltoppene i Storbritannia. Den er sagt å være det siste hvilested for Sir Bedivere (Bedwyr) i legenden om Kong Arthur.

#18 Vinterutstillingen 2019:

“The Jacobite Steamtrain” Dette toget går i rute mellom Fort William og Mallaig i Skottland og er et populært reisemål for mange, så populært at billetter må kjøpes måneder i forveien – toget er fullt. Ser det kjent ut? Alle som har sett Harry Potter-filmene har sett dette toget. Galtvortekspressen går fra spor 9 3/4 på Kings Cross Station og ender opp på Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry. Togturen er et av de kanskje mest minneverdige øyeblikkene spesielt i de to første filmene, men vist i mange av filmene. I virkeligheten så er altså toget her – nord i Skottland. Og du kan være med. Det er selvfølgelig egen Potterbutikk på toget og trollmansbutikk i et smug i Mallaig. Den flotte viadukten toget går over her på bildet heter Glenfinnan Viaduct og ble bygget på tampen av 1800 tallet. Jernbanestrekningen ble åpnet i 1901 og er en del av West Highland Railway Line.

#17 Sommerutstillingen 2019:

#16 Vårutstillingen 2019:

She walks in beauty, like the night Of cloudless climes and starry skies; And all that’s best of dark and bright Meet in her aspect and her eyes; Thus mellowed to that tender light Which heaven to gaudy day denies. One shade the more, one ray the less, Had half impaired the nameless grace Which waves in every raven tress, Or softly lightens o’er her face; Where thoughts serenely sweet express, How pure, how dear their dwelling-place. And on that cheek, and o’er that brow, So soft, so calm, yet eloquent, The smiles that win, the tints that glow, But tell of days in goodness spent, A mind at peace with all below, A heart whose love is innocent! 1814 - Lord Byron
She walks in beauty, like the night Of cloudless climes and starry skies; And all that’s best of dark and bright Meet in her aspect and her eyes; Thus mellowed to that tender light Which heaven to gaudy day denies. One shade the more, one ray the less, Had half impaired the nameless grace Which waves in every raven tress, Or softly lightens o’er her face; Where thoughts serenely sweet express, How pure, how dear their dwelling-place. And on that cheek, and o’er that brow, So soft, so calm, yet eloquent, The smiles that win, the tints that glow, But tell of days in goodness spent, A mind at peace with all below, A heart whose love is innocent! 1814 – Lord Byron

#15 Vinterutstillingen 2018:

Høstbryllup
Høstbryllup

#14 Sommerutstillingen 2018:

Yeah, keep your eyes on the road, your hand upon the wheel Well, I woke up this morning, and I got myself a beer The future’s uncertain, and the end is always near Let it roll, baby, roll, all night long
Yeah, keep your eyes on the road, your hand upon the wheel Well, I woke up this morning, and I got myself a beer The future’s uncertain, and the end is always near Let it roll, baby, roll, all night long

#13 Vårutstillingen 2018:

Splash Mange bevegelser går så fort at øyet ikke rekker og registrere dem. En del ting vi ser hver dag får vi egentlig aldri sett hvordan ser ut fordi bevegelsen går så fort at vi ikke får den med oss. Da temaet vårt denne gangen ble bevegelse hadde jeg lyst til å eksperimentere litt med dette - å fryse en slik bevegelse som vi ellers ikke ser. De skulpturlignende formasjonene av melken varte i en brøkdel av et sekund, men nå kan man studere veskens egenskaper i all fremtid. For meg er det dette fotografering handler om - å fryse et øyeblikk av tiden for all fremtid. Til daglig er kanskje ikke bevegelsene så synlige. Vi fotograferer barna, hverandre og oss selv, og vi har ikke forandret oss når vi ser opp fra kamera. Det er det samme mennesket som står foran oss. Eller er det egentlig det? Vi har jo forandret oss litt. Bitte litt. Vi er i forandring hele tiden, celler deler seg, fødes, dør - vi vokser, utvikler oss, eldes - vi endres litt hver dag. Men et fotografi fryser øyeblikket til evig tid. Om 15 år er barnet på bildet borte og har blitt en voksen. Bevegelsene er kanskje tregere i livet enn på mitt melkeglass her - men de er der. Noen ganger er bevegelsene raske i livet også. Alt for raske. En ting til: Drikk melk. Det er godt og sunt. Kamera: Canon 5D Mark IV Blitz: Godox AD600 Tekniske innstillinger: 1/800s, F8, ISO 500, 60mm
Splash Mange bevegelser går så fort at øyet ikke rekker og registrere dem. En del ting vi ser hver dag får vi egentlig aldri sett hvordan ser ut fordi bevegelsen går så fort at vi ikke får den med oss. Da temaet vårt denne gangen ble bevegelse hadde jeg lyst til å eksperimentere litt med dette – å fryse en slik bevegelse som vi ellers ikke ser. De skulpturlignende formasjonene av melken varte i en brøkdel av et sekund, men nå kan man studere veskens egenskaper i all fremtid. For meg er det dette fotografering handler om – å fryse et øyeblikk av tiden for all fremtid. Til daglig er kanskje ikke bevegelsene så synlige. Vi fotograferer barna, hverandre og oss selv, og vi har ikke forandret oss når vi ser opp fra kamera. Det er det samme mennesket som står foran oss. Eller er det egentlig det? Vi har jo forandret oss litt. Bitte litt. Vi er i forandring hele tiden, celler deler seg, fødes, dør – vi vokser, utvikler oss, eldes – vi endres litt hver dag. Men et fotografi fryser øyeblikket til evig tid. Om 15 år er barnet på bildet borte og har blitt en voksen. Bevegelsene er kanskje tregere i livet enn på mitt melkeglass her – men de er der. Noen ganger er bevegelsene raske i livet også. Alt for raske. En ting til: Drikk melk. Det er godt og sunt. Kamera: Canon 5D Mark IV Blitz: Godox AD600 Tekniske innstillinger: 1/800s, F8, ISO 500, 60mm

#12 Vinterutstillingen 2017:

Korpamoen Vilhelm Mobergs bøker om utvandrerne er kjent for mange. Både gjennom bøkene og filmene med Liv Ulmann og Max von Sydow i hovedrollene som Kristina frå Duvamåla og Karl-Oskar. Her på denne «husmannsplassen» som tilhørte Bondeskog, bosatte han den fiktive familien Kristina og Karl-Oskar Nilsson. Boken kom ut i 1949 og først da ble dette stedet nevnt som Korpamoen. I sommer var jeg med på en biltur i Sverige der vi oppsøkte flere av de sentrale stedene i fra Utvandrerne. Korpamoen var et av dem. Bildet er tatt i 4-5 tida på morgenen. På den tiden folk sto opp og begynte å jobbe. I stille morgensol der ikke ett menneske var å se eller høre, lå det lille torpet der langt inni skogen. Rart å tenke på at det stedet hadde huset så mange mennesker og sett så mye slit. Smålandsemigrantenes liv var ikke noen dans på roser selv om stedet ser aldri så idyllisk ut i dag.
Korpamoen Vilhelm Mobergs bøker om utvandrerne er kjent for mange. Både gjennom bøkene og filmene med Liv Ulmann og Max von Sydow i hovedrollene som Kristina frå Duvamåla og Karl-Oskar. Her på denne «husmannsplassen» som tilhørte Bondeskog, bosatte han den fiktive familien Kristina og Karl-Oskar Nilsson. Boken kom ut i 1949 og først da ble dette stedet nevnt som Korpamoen. I sommer var jeg med på en biltur i Sverige der vi oppsøkte flere av de sentrale stedene i fra Utvandrerne. Korpamoen var et av dem. Bildet er tatt i 4-5 tida på morgenen. På den tiden folk sto opp og begynte å jobbe. I stille morgensol der ikke ett menneske var å se eller høre, lå det lille torpet der langt inni skogen. Rart å tenke på at det stedet hadde huset så mange mennesker og sett så mye slit. Smålandsemigrantenes liv var ikke noen dans på roser selv om stedet ser aldri så idyllisk ut i dag.

#11 Høstutstillingen 2017:

Om bildet: Me kjente et sviande savn, lengta itte ei strand. Aldri nådde me havn. Likavel gjekk me i land. Me lette hos leg og lærd. Fred fant me lite av. Heila livet va ferd. Heile verden va hav. “Kolbein Falkeid”
Om bildet: Me kjente et sviande savn, lengta itte ei strand. Aldri nådde me havn. Likavel gjekk me i land. Me lette hos leg og lærd. Fred fant me lite av. Heila livet va ferd. Heile verden va hav. “Kolbein Falkeid”

#10 Sommerutstillingen 2017:

Synet av disse to små menneskene i startgropa til livet rører meg på en helt spesiell måte. Jeg tror det er fordi samfunnet føles så kaldt for tiden. Mange mennesker er alene og ensomhet er et voksende tabu. Da er det så godt å tenke på disse to som alltid vil ha hverandre. Tøybamsen som mange får som substitutt for menneskelig selskap trengs ikke her. Bamsen får sin egen egen kurv. Og en kurv står tom fordi det er mye hyggeligere å dele den andre.

#09 Vårutstillingen 2017:

Invictus Beyond this place of wrath and tears Looms but the Horror of the shade, And yet the menace of the years Finds, and shall find me, unafraid.
Invictus Beyond this place of wrath and tears Looms but the Horror of the shade, And yet the menace of the years Finds, and shall find me, unafraid.

#08 Vinterutstillingen 2016:

Detalj fra skulpturen Jonson av Katie Cassida. Skjolden kommune, Luster.
Detalj fra skulpturen Jonson av Katie Cassida. Skjolden kommune, Luster.

#07 Høstutstillingen 2016:

Tenårene er kanskje de mest utfordrende årene i våre liv. Alt skal man klare, alt har man å lære og i denne perioden vil mange finne sin identitet og lære hvem de er. Dagens tenåringer har så mye inputkanaler og så mye press på seg! dette bildet har jeg forsøkt å fange en personlighet og en følelse av hvordan det er å være tenåring i dag.
Tenårene er kanskje de mest utfordrende årene i våre liv. Alt skal man klare, alt har man å lære og i denne perioden vil mange finne sin identitet og lære hvem de er. Dagens tenåringer har så mye inputkanaler og så mye press på seg! dette bildet har jeg forsøkt å fange en personlighet og en følelse av hvordan det er å være tenåring i dag.

#06 Sommerutstillingen 2016:

Til sælet! Til sælet! Vi har mjød! Lad den flomme! Denne lørdagsnat skal ingen kover stå tomme
Til sælet! Til sælet! Vi har mjød! Lad den flomme! Denne lørdagsnat skal ingen kover stå tomme

#05 Vårutstillingen 2016:

Av og til så besøker jeg broder’n på jobb. Og det er alltid underholdende. Dyra har personlighet. Litt overrasket over å finne en fotograf der maten pleier å være var nok denne kua. Besøk gjerne nettsiden min for å se de seriøse tinga jeg gjør.
Av og til så besøker jeg broder’n på jobb. Og det er alltid underholdende. Dyra har personlighet. Litt overrasket over å finne en fotograf der maten pleier å være var nok denne kua. Besøk gjerne nettsiden min for å se de seriøse tinga jeg gjør.

#04 Vinterutstillingen 2015:

I januar 2012 var jeg så heldig å få en bryllupsjobb på Island. Planen var brudeparet foran en sprutende Geysir. Under research for fotograferingen tok jeg dette bildet. En litt annen vinkel enn man vanligvis ser herfra, med ettermiddagssola skjult bak vannfontenen.Island er et fantastisk land – anbefaler alle en rundtur i dette eksotiske landskapet som oser av svovel og urtid!

#03 Høstutstillingen 2015:

Spælsauen er den gamle norske sauerasen, den var i bruk allerede i jernalderen. Den er intelligent og godt tilpasset vårt klima. Godt på vei til å bli gjeninnført i Venabygd.

#02 Sommerutstillingen 2015:

Bildet er tatt i Bersveinhølen, nedest i Frya i Ringebu. Denne dramatiske naturen har vært kulisser for både konserter og andre forestillinger – og var en kul ramme rundt brullupsbilder jeg tok i fjor sommer. Det er enkelt å komme til Bersveinhølen – E6 til Frya og ta til venstre i krysset ved FV 27 og følg skilting.

#01 Åpningsutstillingen mars 2015:

Bildet er et bryllupsfoto tatt på Friisvegen på Ringebufjellet. Syns bildet illustrerer ekteskapet på en måte man ikke ser så ofte i tradisjonelle bilder samtidig som det viser frem en av våre flotteste fjellveier
Bildet er et bryllupsfoto tatt på Friisvegen på Ringebufjellet. Syns bildet illustrerer ekteskapet på en måte man ikke ser så ofte i tradisjonelle bilder samtidig som det viser frem en av våre flotteste fjellveier