Landsbygalleriet Ringebu

#22 Vinterutstillingen 2021

In utstillinger

Gjestefotograf Odd Løvseth

To venner

Ingolf Morten Bones

Dråpefotografering hvor to dråper kolliderer og skaper en morsom effekt.

Inge Asphoug

Landskap med gravemaskiner

Anette Romsås

Soloppgang over “gammel stuggua” Bildet er tatt en tidlig morgen på mitt hjemsted Løbet i Ringebu. Den gamle stuggua har vært hjemmet til flere generasjoner småbrukere, veggene har nok uendelig mange historier og hemmeligheter som de aldri deler med noen. Det er ikke sikkert mange tenker over stuggua øverst i Nord-Vekkom i dag, kanskje en og annen synes den er koselig å se på, men for meg er den selve symbolet på “heme”.

Stig Walter Nymoen

Sto og betraktet denne bilen en plass i Sverige, og minnene strømmet på om en av de første bilene min bror hadde som var en slik, en Opel Rekord P1. Det er Sterke farger i gode minner

Aino-Anette Søreng

I en magisk fargerik verden.

Halldis Myhre Tvete

Sommerminner

Egil Åmodt

Tankevann

Erik Flyen

Trixie, var en vakker trefarget norsk skogkatt. Nå raser hun rundt etter godis i de evige jaktmarker.

Hilde Jordbruen

Blikkstille vann

Lars Tvete

Knappe tider

Tor Ivan Boine

Neutrinos | Neutrinosgalleriet

Marije Baan-vd Velden

Kasper og Lucas

22. januar 2021

Evelien

#02 Sommerutstillingen 2015
Solveig Peer Jeg skal vugge deg, jeg skal våke; Sov og drøm, du gutten min! Solveig er hovedpersonen i fortellingen sammen med Peer, selv om hun har få replikker. De møtes i første akt, forelsker seg og Solveig blir Peers gjennom hele livet. Mange synes nok Solveig er et tafatt kvinnfolk som er unaturlig god. Noen blir oppgitt og sinte over en slik kvinnemodell, mens andre oppfatter Solveig som radikal i den forstand at hun handler ut fra en dyp forankring i sin kristne tro. Når Peer spør Solveig: Hvor var jeg, som meg selv, som den hele, den sanne? Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne? Så svarer Solveig: I min tro, i mitt håp og i min kjærlighet.

#06 Sommerutstillingen Peer Gynt 2016
Caroline tar boblepause i 17.mai feiringa. Bildet er tatt med mobiltelefon. Syttende mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld! Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel. Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge mangen en sang. Og jeg, jeg kan du elske mitt land du, det skal du se en gang. Margrethe Munthe

#16 Vårutstillingen 2019