Landsbygalleriet Ringebu

Aino-Anette Søreng

For denne utstillingen har jeg valgt å vise et bilde fra Fossett’s Circus som jeg fulgte i noen uker mens jeg studerte i Dublin. Fossett’s Circus er Irlands nasjonal sirkus og ble grunnlagt av Geroge Lowe i 1870. Sirkuslivet har alltid fascinert meg. Eksotiske dyr og mennesker, høytflyvende stunts og litt skumle klovner er ganske spennende. Sirkusets historie er også veldig interessant, det var en arena for folk som så litt annerledes ut eller kunne noe som ingen andre. Dette var underholdning av største grad for 100 år siden. Nå er sirkuslivet forandret, og noen vil kalle det mer en business, men jeg ser fortsatt spenningen og magien som finnes i manesjen.
Aino Soreng – Et sirkusliv

Min fotokarriere startet i en alder av 14-15 år, når jeg ble inspirert og bitt av fotobasillen under en yrkesuke hos Fotograf Katrine mens jeg gikk på Ringebu Ungdomsskole.
Fra der ble valget veldig klart for min del, at det var fotograf jeg ønsket å bli.
Ønsket om å dokumentere og portrettere førte meg til Trondheim og fotografi ved Norges Kreative Fagskole, og videre til en bachelor fra Griffith College i Dublin. Der bacheloroppgaven min ”Timeless” ble nominert til ”Inspirational Arts Photography Award 2013”

Det å kunne fotografere og bli kjent med nye mennesker og skape relasjoner er noe av det jeg finner mest interessant innen fotografi.
Samt det å utfordre meg selv. Noe jeg gjør ved å blande to av de sjangrene jeg finner mest interessante innen foto: portrett og dokumentar. I dag er jeg ferdig utdannet og har startet for meg selv.


Jeg tar på meg det meste av fotooppdrag knyttet til portretter av barn, familier og bryllup. Jeg tar også på meg oppdrag for lokale bedrifter.

20 Sommerutstillingen 2020:

Aino-Soreng-landsbygalleriet-ringebu-sommerutstillingen-2020

#19 Vårutstillingen 2020:

#18 Vinterutstillingen 2019:

Aino-Anette Søreng

#17 Sommerutstillingen 2019:

Aino-Soreng-Aino_gang

#16 Vårutstillingen 2019:

Vulpes Vulpes "Når jeg går ut på jakt I all min røde prakt Har skogens alle småkryp Ikke stort de skal ha sagt." Thorbjørn Egner har en god beskrivelse på reven og som passer godt til dette bildet. Den er kjent for å være både lur og slu, men er det middagen som står i fokus, kan man få noen spennende bilder.
Aino S – aino_rev

#15 Vinterutstillingen 2018:

REISE MED SVALENE Når vi begynner å fryse og savne sommeren gjør vi ofte som svalene som beskrevet her av Per Sivle: “Det var sig en koldklam Oktoberdag -dryppedryppedryp, dryppedryp, dryppedryp, Regnet det siled fra Låvetag: dryppedryppedryp, dryppedryp. «Mor, Mor, så sig mig du: hvor er Svalen nu? hvor er Svalen nu? «Til Afrikas Strand, til Palmekyst over Hav og Land hun iled med lyst. Og Redet på Bjelken står øde igjen, Når Sommeren reiser fra Norge, så reiser Svalen med den.”
15 Aino-Anette Søreng

#14 Sommerutstillingen 2018:

VEIVALG Livet er en reise og den som utfordrer seg selv, former sin egen vei. Vi har så mange valg og muligheter i livet att det er lett å gå seg vill. I en verden som er full av muligheter blir valgene vanskeligere, derfor må vi bli flinkere å navigere i dette mulighetens landsskap. Som Peer Gynt sier: “Atter og fram, det er like langt; ut og inn det er likt trangt.”
14 Aino-Anette Søreng

#13 Vårutstillingen 2018:

“Skyggen“ Bevegelse kan tolkes og fotograferes på mange måter. Jeg har denne gangen tenkt på en bevegelse som vi alltid har med oss, nemlig skyggen vår. H.C Andersen beskriver den slik i boka skyggen: “Det var ordentlig en fornøjelse at se på; så snart lyset blev bragt ind i stuen, strakte skyggen sig helt op ad væggen, ja sågar hen ad loftet, så lang gjorde den sig, den måtte strække sig for at komme til kræfter.”

#12 Vinterutstillingen 2017:

Kyrkjegardar Det er noko med kyrkjegardar; en oase av fred og ro. Du kan kjenne på saknet ette dei som ligg her; nokon kjend og kjær eller kanskje einkvan du aldri fekk møta i livet, men som likevel rører deg på en måte du ikkje treng finna ord for. Her er staden for å minnast, for ettertanke, og her finns ei stille for både øyre og sjel. Her stressar ingen, her masar ingen, her spring ingen, her ropar ingen, her hastar ingenting. ~Malin Bergås Hatten~
12 Aino-Anette Søreng

#11 Høstutstillingen 2017:

Høsteventyr For de som har vokst opp på gård med sauer, er høsten like spennende som våren. En uke i strekk går vi i fjellet og henter hjem sauen etter at de har hatt en fin sommer i fjellet. Spenningen er stor - kommer alle hjem og har lammene vokst seg store og fine. Sauesank er en sosial setting, de fleste ser fram til når august går over til september. Skrøner og historier blir formidlet videre til nye generasjoner og diskusjoner om hvor veien videre går er temaer som blir tatt opp under disse dagene. Og alt innrammes av høstens mange flotte naturopplevelser i et fargerikt landskap. Det er rett og slett et høsteventyr, som man ser fram til hvert år.
11 Aino-Anette Søreng

#10 Sommerutstillingen 2017:

10 Aino-Anette Søreng

#09 Vårutstillingen 2017:

DEN DRAUMEN Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje - at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at berget skal opna seg, at kjedor skal springa - at draumen skal opna seg, at me ein morgonstund skal glida inn på en våg me ikkje har visst um. - Olav H. Hauge -
09 Aino-Anette Søreng

#08 Vinterutstillingen 2016:

Julekula Det var en gang i ei julekule. Ei julekule man kunne drømme seg bort i. Ei julekule der du kan slippe tankene fri. Ei rød julekule som inneholder hemmelige budskap. Innenfor det røde, kan man skimte skogen og dens hemmeligheter.
08 Aino-Anette Søreng

#07 Høstutstillingen 2016:

Fisherlady Når jeg er ute på reise, synes jeg det er spennende å gå rundt og observere mennesker. Denne herlige fiskeren satt på brygga i Gydina i Polen. Hun utnyttet en god sensommerdag i sola for å prøve fiskelykken.
07 Aino-Anette Søreng

#06 Sommerutstillingen 2016:

unknown
”Jeg er dovregubbens datter” Den grønnkledde er dovregubbens datter, og i følge beskrivelsen er hun en gammelaktig kvinne i en fillete grønn stakk. Huldra er kjent for å kunne omskape seg til en vakker kvinne, men kan avsløres av kuhalen. Hun er kjent for å lokke med seg mannfolk inn i berget, eller gifte seg med et menneske. Jeg tenker at kanskje ser hun ut som den grønnkledde blant de underjordiske. Når jeg har lest om den grønnkledde har jeg fått for meg et bilde at den grønnkledde er mer lik en hulder, der hun lurer med seg Peer inn i Dovregubbens hall. Og det slik jeg har valgt å framstille henne
”Jeg er dovregubbens datter”
”Jeg er dovregubbens datter” Den grønnkledde er dovregubbens datter, og i følge beskrivelsen er hun en gammelaktig kvinne i en fillete grønn stakk. Huldra er kjent for å kunne omskape seg til en vakker kvinne, men kan avsløres av kuhalen. Hun er kjent for å lokke med seg mannfolk inn i berget, eller gifte seg med et menneske. Jeg tenker at kanskje ser hun ut som den grønnkledde blant de underjordiske. Når jeg har lest om den grønnkledde har jeg fått for meg et bilde at den grønnkledde er mer lik en hulder, der hun lurer med seg Peer inn i Dovregubbens hall. Og det slik jeg har valgt å framstille henne

#05 Vårutstillingen 2016:

05_Aino

#04 Vinterutstillingen 2015:

04-aino

#03 Høstutstillingen 2015:

Aino-Anette Søreng
Vårens vakreste eventyr er for mange lamminga, Det å ta imot og se et nytt liv komme til verden. Og for akkurat de samme personene er høstens vakreste eventyr sauesank. Møte igjen de nå litt urokkelige ”ungdommene” som ble sendt til fjells som små lam om våren, og se at de har vokst seg store og fine. Jeg har valgt å portrettere et lam, hjemkommet fra friske fjellbeiter.

#02 Sommerutstillingen 2015:

aino

#01 Åpningsutstillingen mars 2015:

For denne utstillingen har jeg valgt å vise et bilde fra Fossett’s Circus som jeg fulgte i noen uker mens jeg studerte i Dublin. Fossett’s Circus er Irlands nasjonal sirkus og ble grunnlagt av Geroge Lowe i 1870. Sirkuslivet har alltid fascinert meg. Eksotiske dyr og mennesker, høytflyvende stunts og litt skumle klovner er ganske spennende. Sirkusets historie er også veldig interessant, det var en arena for folk som så litt annerledes ut eller kunne noe som ingen andre. Dette var underholdning av største grad for 100 år siden. Nå er sirkuslivet forandret, og noen vil kalle det mer en business, men jeg ser fortsatt spenningen og magien som finnes i manesjen.
Aino Soreng – Et sirkusliv