Er opprinnelig fra Tretten men har de siste 7 årene bodd på Vinstra Jobber som Driftssjef på TINE Frya og har foto som hobby. I all hovedsak er det naturfoto som gjelder, er mye ute i naturen både sommer og vinter. Det er mye fantastisk natur i Gudbrandsdalen og fjellene som omgir oss, et eldorado for naturfotografer. Er medlem at Fotoklubben Linselusa på Vinstra som har et aktivt fotomiljø for fotoamatører.
Moskusokse på Dovrefjell
Det har blitt mange fototurer til Dovrefjell, Dovrefjell har en storslagen natur og et rikt dyreliv, Moskus og Fjellrev er blant favorittene.
Moskusen skiller seg i fra nesten alle andre dyr ved at den ikke rømmer
unna mennesker. Den kan gå i forsvar hvis den føler seg truet og kan komme opp i en hastighet på 60 km/t så det er tryggest å holde god avstand.
Moskusen kommer virkelig til sin rett i vinterlandskap, denne Moskusoksen kom gående over en
knaus og kastet et blikk på fotografen før den ruslet videre.
(bildet er tatt på god avstand med 750 mm zoomlinse på kameraet)
Du som klatrer der.
Av og til så er det de enkle motivene som fenger en. Var en sommerdag da jeg helt tilfeldigvis la merke til denne
krabaten.
Hadde ikke kameraet med meg, så jeg prøvde å bruke mobiltelefonen.
På grunn av at en telefon har en bitteliten kamerasensor så treffer man ofte med fokusen.
Men når man kommer så nært som dette, så blir ting fort uskarpt for det. Ble mange forsøk før jeg
traff den (nesten) riktig.
En artig detalj er jo at strået den klatrer i har blitt helt borte 🙂
Et kjent jungelord sier jo: “Det beste kameraet er det du har med deg”
HUNDEN ER MENNESKETS BESTE VENN
Bildet ble tatt i desember 2017 med mobil Samsung S8.
Det er av vår hund Banjo, rase Schappendoes. Banjo var på bildet litt over 5 mnd gammel.
Bildet ble tatt idet han rister av seg snøen. Alt er i bevegelse, men selve snuten er forholdsvis i fokus.
Det er mange fine sitater om hund, men jeg falt for dette av ukjent opphav:
“grunnen til at en hund har så mange venner, er at den logrer med halen istedenfor med tungen”.
Henrik Wergeland har en gang skrevet dette:
Det vennskap ei foraktes bør,
for den så trofast er.
Den glemmer ei hva godt jeg gjør,
hans blikk mitt hjerte ser
Bevegelse er tema for denne utstillinga – et vanskelig og utfordrende tema, spesielt når kravet
er at bildet skal være tatt med mobiltelefon.
Tatt med speilrefleks eller vanlig kamera har jeg mange bilder innenfor tema, men mobilbilde ble en utfordring.
Jeg tar ikke mye bilder med mobil, og årstid og tidspress gjorde at jeg måtte finne arkivet for i heletatt å finne bilder.
Heldigvis har jeg kopier av bildene mine. Mange har vel opplevd krasj på harddisk eller telefon og er uten bilder fra for
eksempel viktige familiebegivenheter.
Dette bildet tok jeg i fjor høst, på tur inn i elgterrenget. Unghunden satt i setet ved siden av da vi fikk se ei røy som
spankulerte i veien. Heldigvis hadde jeg telefonen klar og fikk tatt et bilde.
Selma – en border collie på 9 måneder.
Du ser henne for det meste i forbifarten på vei til å utforske nye eventyr.
Hennes hobbyer er å løpe, spise snø, titte ut vinduet og lekesloss med kompisene sine.
På dagtid kan hun være ei lita bølle, men når kvelden kommer er hun god som gull!
Sen februarkveld 2018 ved laugen i Ringebu og det er lys i enden av tunellen eller Randklev bro da som her.
Temaet for utstillingen denne gang var bevegelse og at bildet skulle være tatt med mobiltelefon.
Bildet mitt er tatt med iPhone 7 plus, iso 20, 8 sekunder @F2.8.
Min kone Elin kjørte bilen over broen og med fem sekunders selvutløser på kameraet som jeg satte i gang.
Så traff vi da som nogenlunde med bildet i det bilen kjørte ut på broen.
Telefonen kom fra en varm bil og ut i kulden og satt på ett stativ, der skoddet den seg til litt
og det ga det litt drømmende eller skumle utrykket i bildet.
“Skyggen“
Bevegelse kan tolkes og fotograferes på mange måter.
Jeg har denne gangen tenkt på en bevegelse som vi alltid har med oss, nemlig skyggen vår.
H.C Andersen beskriver den slik i boka skyggen:
“Det var ordentlig en fornøjelse at se på; så snart lyset blev bragt ind i stuen,
strakte skyggen sig helt op ad væggen, ja sågar hen ad loftet, så lang gjorde den sig,
den måtte strække sig for at komme til kræfter.”
«Bevegelse»
Denne gang skulle vi ta bilder med mobilkamera. Det var en utfordring for meg.
Jeg har en Samsung som jeg stort sett bare har tatt bilder av dokumenter med og litt familiebilder i full fart.
Når jeg skal fotografere pleier jeg å bruke et vanlig kamera.
En tidlig morgen i månedsskiftet januar/februar hadde vi et ærend på Lillehammer og jeg hadde bestemt meg for å finne
motivet der. Det var et fint snødryss over alt, og noe av snøen holdt på å falle av – men det lyktes meg ikke å fange
snøen i bevegelse. Derfor måtte jeg finne noe annet som beveget seg.
Det var interessant å rusle utenfor kunstmuseet og se at byen våknet til liv – med folk som hastet i veg.
Jeg synes kunstmuseet er en meget vakker bygning, derfor falt valget på dette motivet.
En må bevege seg ut i all slags vær og alt slags føre selv om en ikke er så rask til bens også.
Bevegelse kan være en fornøyelse, men det kan også være et slit.
Jeg ønsker damen på bilde en hyggelig dag og at dagens spasertur ble trivelig for henne!
Tema denne gang var “bevegelse”.
Dette bildet er tatt med en gammel Nokia 1020. Den har et Zeiss objektiv, og er på hele
41 megapixel. Bildet er tatt på 34 Mp, 1/800 s, f: 2,2, 100 ISO,
med et action program i smartsekvens.
Her ser vi mormor og barnebarn i full fart.
Akevise
Mel. Ritsj, Ratsj
Tekst: Margrethe Munthe
1.vers
lauparsko= beksømsko
Kom, kom, skal jeg si deg no!
Nei, nå kan du tro,
nå er bakken god!
Kom, ta på deg lauparsko,
skal vi springe begge to.
Du store min,
du er da ingen frossenpinn,
og redd litt vind
og kulde på ditt kinn?
Snøen er så hvit og vakker,
glatt og blank i alle bakker,
sola skinner, jo jeg takker,
fram med kjelken din.
Splash
Mange bevegelser går så fort at øyet ikke rekker og registrere dem. En del ting vi ser hver dag får vi egentlig aldri sett
hvordan ser ut fordi bevegelsen går så fort at vi ikke får den med oss. Da temaet vårt denne gangen ble bevegelse hadde
jeg lyst til å eksperimentere litt med dette – å fryse en slik bevegelse som vi ellers ikke ser. De skulpturlignende formasjonene av melken varte i en brøkdel av et sekund, men nå kan man studere veskens egenskaper i all fremtid.
For meg er det dette fotografering handler om – å fryse et øyeblikk av tiden for all fremtid. Til daglig er kanskje ikke bevegelsene så synlige. Vi fotograferer barna, hverandre og oss selv, og vi har ikke forandret oss når vi ser opp fra kamera.
Det er det samme mennesket som står foran oss. Eller er det egentlig det? Vi har jo forandret oss litt. Bitte litt. Vi er i
forandring hele tiden, celler deler seg, fødes, dør – vi vokser, utvikler oss, eldes – vi endres litt hver dag. Men et fotografi
fryser øyeblikket til evig tid. Om 15 år er barnet på bildet borte og har blitt en voksen. Bevegelsene er kanskje tregere i
livet enn på mitt melkeglass her – men de er der. Noen ganger er bevegelsene raske i livet også. Alt for raske.
En ting til: Drikk melk. Det er godt og sunt.
Kamera: Canon 5D Mark IV
Blitz: Godox AD600
Tekniske innstillinger: 1/800s, F8, ISO 500, 60mm
Tema for bildene våren 2018 er «bevegelse», fotografert med mobiltelefon.
Det snødde mer enn vanlig i vinter og mange eiere valgte å rydde hustakene allerede i begynnelsen av februar. Snørydding ble mitt konkrete motiv
da jeg så en afrikaner skuffe ned store mengder snø fra et tak.
Jeg tok mange bilder i håp om at noe ville bli bra. Mobiltelefonen er laget for å ta skarpe bilder.
Den bestemmer selv kameraets innstillinger, bruker rask lukkertid i godt lys og vil derfor fryse bevegelsene.
Dynamikken i dette bildet skapes av mannens posisjon, snøens slør og snøklumpene mot den mørke husveggen og de
hvite vindusrammene.
Jeg er godt fornøyd med resultatet. Men jeg har større glede av å fotografere med et kamera
der jeg selv stiller lukkertid og blenderåpning og kan velge ut motivet i en søker.
Bildet er tatt med iPhone 6s, lukkertid 1/192 sekund.
Sauesanking. Bildet tatt ved Breistulen på Ringebufjellet etter 8 timers gange.
Vi hadde oppstart ved Ormsetra i imsdalen og avsluttes på Breistulen.
Når vi nærmer oss setra møtes alle sauene for å gå på en lang rekke. I dette følget er det ca 1000 sau.
Denne nettsiden bruker cookies for å forbedre din opplevelse. Vi antar at du er ok med dette, men du kan alltids avslå detteGodtaAvslåLes Mer
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
