Jeg tok dette bildet siste sommer i grimsdalen. Lyset var veldig bra og jeg fotograferte hesteflokken der. En veldig flott opplevelse! Etterpå gikk vi tilbake til bilen og der sto denne fjordhesten. Helt alene, helt rolig. Det var et kjempefint øyeblikk.
Bare noen sekunder gammel lamunge – født rett inn i "coronatiden" Selv om hele landet ble stengt så går livet sin vante gang i fjøsene rundt omkring i landet. Her hos oss har vi 86 søyer som skal ha lam i perioden 20. april – 20. mai, og de søyene bryr seg ikke så mye om det er "lockdown" i hele landet eller ikke – lammene må ut uansett! Vårens vakreste eventyr for oss sauebønder bringer med seg både gleder og sorger, energipåfyll og total utmattelse. Vi gleder oss hvert år til lamminga begynner – og hvert år gleder vi oss til den er over. I en tid hvor alt er litt unormalt så er det ganske godt å åpne døra til sauefjøset, og vite at de som bor der ikke er interessert i siste nytt om corona-situasjonen, det eneste de er opptatt av er bøtta med kraftfor!
Ett menneske isolert fra elementene. Denne portalen finner dere i en park i Tretten sentrum, ett monument over det gamle Tretten, like ved renner elven Moksa som under flommen i 1995 tok nytt løp og raserte deler av Tretten sentrum
Smukksjøen
Smukksjøen ligger et steinkast fra Høvringen, i starten av vår første nasjonalpark, Rondane. Her ser man omgivelsene speile seg i en nesten stille sjø, og man kan skjønne hvorfor norske sagn og eventyr blir skapt.
Isolasjon Temaet fenget ikke meg – synes det har vært nok isolasjon. Men det er en utfordring å finne bilder til noe du ikke er så begeistret for. Dessuten er det veldig lærerikt. Personen på utedoen er i hvert fall ganske isolert, særlig i gjerningsøyeblikket. Men en stund i isolasjon på en gammeldags utedo kan være berikende også. Det er en egen fred og ro å sitte der, og hvis det er gamle aviser å lese i, er det litt underholdning. For dagens unge må en kanskje fortelle at det var vanlig å bruke avispapir som toalettpapir. Det ble mjukere og mer behagelig om en krøllet det sammen og gnubbet det litt før bruk. Jeg var 6-7 år da vi fikk vannklosett i huset. Det var kjempegodt, særlig om vinteren. Jeg likte ikke å gå på utedoen i vinterkvelder. Det kunne være veldig kaldt, og noen ganger hørte en reven som skrek og det var nifst. En satt ikke unødvendig lenge i denne isolasjonen vinterstid. Til slutt vil jeg takke do-modellen min på det varmeste!
Imsdalen, et vakkert avsides sted hvor mobildekning er fullstendig blokkert, herav min tolkning av isolasjon som er temaet i denne utstillingen. Dette er lille Henry som for første gang vasser i Nordre Imssjøen ved Butangen en varm sommerdag.
REKVIEM (Dødsmesse)
Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår. Alltid er det på jorden et sted tidlig vår. Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang. Alltid er det på jorden et sted soloppgang. Andre Bjerke
Vi har en trivelig kattepus. Han er sosial, vil ha kos og kontakt. Men ute en han en ensom jeger. Tålmodig på vakt. Mitt motiv ble en oppvakt, sjølstendig, isolert katt.
Tema "ISOLASJON" Med bakgrunn i den tiden vi nå lever i, og har levd i siden midten av mars, ønsket jeg å skape et bilde med håp og framtid. Bildet er tatt av et kjellervindu der hvor gamle Våle hovedbygning stod. Den lille figuren nederst i bildet er isolert fra omverden, og er utstyrt med verneutstyr, med henblikk på corona/Covid-19 smitte. Den blå himmel bak gitteret gir håp om lempelser i restriksjonene. Etter at isolasjonen er over vil hele himmelen være blå. Forholdet mellom den lille figuren og resten av bildet gir oss et innblikk i at dette vil ta tid, men sammen rir vi den av. "Det er ingen fortid vi kan bringe tilbake ved å ønske det. Det er bare et evig nå som bygger og skaper noe nytt og bedre ut av fortiden" (Goethe)
Isolasjon.
Isolasjon er tema for denne utstillinga, og jeg ønsket å lage et bilde som gir utrykk for hva jeg, og sikkert mange med meg, følte da Norge ble stengt ned i mars. Bildet er satt sammen av fire bilder. Jeg begynte med et bilde av himmelen – et bilde jeg tok i tordenvær ved Friisveien for noen år siden. Oppå det la jeg coronaviruset – trakk det litt til siden slik at himmelen kom fram. Fargene på viruset «dempa» jeg slik at de ikke ble så framtredende. Bildet av gutten er barnebarnet – tatt for mange år siden. Portrettet ble gjort om til svart/kvitt og mange fargetoner ble prøvd – i grått, blått og brunt, før jeg kom fram til denne. Tok vekk bakgrunnen i bildet og la dette helt til venstre slik at alle bildene kom fram. Nå var det tre bilder – og for å få fram alle lagene måtte jeg øke gjennomsiktigheten i bildene. Om jeg ikke hadde gjort dette ville kun det øverste bildet vært synlig. Nå kunne en se gjennom alle lagene. Oppå disse tre bildene la jeg et bilde av regnvær på ei glassrute for å forsterke inntrykket av isolasjon. Endelig – etter mye arbeid på pc, grubling, prøving og feiling ble bildet ferdig. Et bilde jeg ble veldig fornøyd med og som jeg syns illustrerer hvordan vi hadde det i mars.
