Eg begynte med fotografering i 2012 og blei med i gamlebanken fotoklubb på Haramsøya. I det gode miljøet med kreative fotografar har eg utvikla meg som fotograf. Eg har ikkje spesielle motivfavorittar, men legg vekt på lys, skugge, fargar og komposisjon.
Motivet er fra Nymarkkaia på Rogne i Haram som var eit viktig knutepunkt for bygda. Kaia og pakkhuset har stått ubrukt i mange tiår og har forfalt. Forma og fargane i dei rusta takplatene i kontrast mot himmelen, skapte interessa mi for motivet.
De rareste biler
Om man skuer i grøfter og røyser kan man plutselig oppdage gjemte skatter. For noen en kasse av metal som
forsøpler, for andre en fotografisk skatt. Alle har sitt å si om gamle biler, men min er at de er supre fotomotiver.
Kom til å tenke på Øystein Sunde sin morsomme sang om biler og syntes dette utdraget passet bra: “Men
franskmenn lager de rareste biler som ruster og skrangler og lekker som siler.
Jeg satt igjen til slutt med en våt sigar
og en bag full av verktøy som ingen andre har.”
Gamle barnesko
Disse skoene ble funnet for lenge siden på loftet på Kvitrud.
Etter det jeg vet, er de såpass gamle at de lå der før slekta mi kjøpte garden, altså før 1910.
Det er ikke et skopar, men to barnesko med forskjellig størrelse, kanskje har den ene vært til en gutt og den
andre til ei jente? Når jeg ser på disse skoene, tenker jeg på hvordan de ungene som brukte dem hadde det
– og hvordan gikk det med dem videre i livet?
Det er stive sko, og ikke sikkert de var så gode å gå i heller. Men det var sko, og ikke alle hadde det.
Disse er slitt, men sko ble reparert og brukt så lenge som råd var.
Ingen hadde tanker om at hvert barn skulle ha mange par sko til ulike aktiviteter og at det måtte være det
riktige merket attpåtil.
Den gang var man glad hvis man hadde et par sko i det hele tatt, også om de var stive og slitt, og kanskje
heller ikke passet så godt på foten.
Det måtte være kjempegodt når det var sommer og en kunne løpe barbent i det mjuke graset.
La oss være takknemlige
Denne gamle, rustne og velbrukte Caterpillar D6 fra 1956 fortjener litt oppmerksomhet
under stjernehimmelen.
Bildet er sydd sammen av 5 bilder til stående panorama.
Dikt av Truls Horvei
Nærmer meg pusten din
du som var meg for lenge siden
skal kaste ned et tau som du kan
trekke gyngehest
trehjulssykkel med
jeg skal tegne opp et kart
som du kan gå etter et tjern
å fiske små ørreter i
en stamp til å samle tårer
skitne plagg hvite lommetørkle
jeg følger deg på stier
“The Jacobite Steamtrain”
Dette toget går i rute mellom Fort William og Mallaig i Skottland og er et populært reisemål for mange, så
populært at billetter må kjøpes måneder i forveien – toget er fullt.
Ser det kjent ut?
Alle som har sett Harry Potter-filmene har sett dette toget. Galtvortekspressen går fra spor 9 3/4 på Kings
Cross Station og ender opp på Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry.
Togturen er et av de kanskje mest minneverdige øyeblikkene spesielt i de to første filmene, men vist i mange
av filmene.
I virkeligheten så er altså toget her – nord i Skottland. Og du kan være med.
Det er selvfølgelig egen Potterbutikk på toget og trollmansbutikk i et smug i Mallaig.
Den flotte viadukten toget går over her på bildet heter Glenfinnan Viaduct og ble bygget på tampen av 1800
tallet. Jernbanestrekningen ble åpnet i 1901 og er en del av West Highland Railway Line.
800 år gammel skulptur
Ved koret i stavkirken står en liten skulptur av St. Laurentius, en katolsk helgen.
Bildet viser den nedre delen av kappen hans og føttene.
Han står på en sammenkrøpet skikkelse, en underligger, som symboliserer at helgenen har vunnet over sitt
syndefulle jeg.
I katolsk tid var dette en staselig figur, vakker og malt med gyldne farger.
Han gav folk styrke og håp så det var vanlig å ta på kappen.
På Larsok, den 10. August, ble statuen båret ut på markene ved kirken med bønn om god avling.
Etter reformasjonen fjernet presten risten som St. Lars holdt i høyre hand.
Dermed mistet helgenen sitt kjennetegn og de gamle skikkene kunne fortsette i lang tid, helt opp mot våre
dager.
Folk i Ringebu har hegnet om statuen og tatt godt vare på den, samtidig som de har brukt den aktivt.
Mye av malingen er slitt vekk og underliggeren har mistet hodet.
Helgenfiguren er ikke blitt restaurert og er dermed et enestående autentisk kulturminne.
Ringebu har noen få vannfall og samtlige er små. De ble til å begynne med utnyttet vesentlig
til drift av møller og sagbruk.
Bedriftene var Våla Bruk, Ringebu, Tromsla Mølle, Tromsnes, Moa Bruk, Fåvang samt
Frya Mølle som utnyttet et fall som ligger både i Ringebu og Fron.
Våla Bruk var den eldste av disse bedriftene. Foruten møllen som var den opprinnelig bedrift, drev
den også sagbruk og eide dessuten et ganske stort tomteareal i Vålebru.
Brukseier J. A. Langvig kjøpte disse bedriftene og han satte i drift det første
elektrisitetsverket i Ringebu i 1910.
Drivkraften var vannfallet fra en liten dam. Men fallhøyden var meget bneskjeden. Langvig fikk derfor samlet
elverettighetene oppover Våla opp til Grytfallet.
(Informasjon hentet fra boka “Lysstreif over 60 år”. En jubileumsbok fra kraftverket)
Det er ikke mye informasjon jeg klarte å finne ut om denne murklossen på Grytfallet i Våla.
Men det jeg klarte å finne fram var at Våla Bruk kraftstasjon var i drift fra 1915 til 1982, og dette
kraftverket utnyttet fallet på ca 30 meter fra Grytfallet dam.
Nå er det kun skjelettet av det som var den gang som står igjen.
“ADOLF”
Dette bildet er tatt fra Krøderbanen Norges eldste museums jernbane.
Motortralle for baneinspeksjon type KLV 04.
Bygget i 1944 av firmaet Martin Beilhack i Tyskland. Tosylindret ILO bensinmotor på ca. 10 HK.
To slike traller ble sendt til Norge under den tyske okkupasjonen.
Den ene av trallene ble ødelagt i kollisjon med et tog. Trallen som er avbildet står på Krøderbanen.
Og den ble brukt til baneinspeksjon på Numedalsbanen frem til slutten av 1960-tallet.
Formelt har trallen nummerbetegnelsen 58-05, men dens opprinnelse har gitt den økenavnet “Adolf”
Gjenstanden på bildet er en potet – en ordentlig «gammelpotet».
Poteten fant jeg i en pose med mandelpoteter i fjor sommer.
To poteter hadde vokst sammen til et hjerte.
Poteten ble spart, syns den var fin i formen.
Alle som ha hatt poteter liggende vet at med tida skrumpe de inn og det kommer groe.
Denne var intet unntak. På noen måneder hadde det kommet groe som ligner på årene.
Dessverre datt poteten ned under fotografering slik at noen «årer» ble borte.
Denne nettsiden bruker cookies for å forbedre din opplevelse. Vi antar at du er ok med dette, men du kan alltids avslå detteGodtaAvslåLes Mer
Privacy & Cookies Policy
Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
