Landsbygalleriet Ringebu

#04 Vinterutstillingen 2015

In utstillinger

Gjestefotograf Susanne Hætta:

Samisk fotograf, kunstner og forfatter fra Alta. Hun har utgitt fotoboken «Mari Moments — Mari Liibbat» om Mari Boine (2017) og kunstnerportrettet «Luondduadjágasat – Dreamscapes» om Synnøve Persen (2018). Hætta er medlem av kunstnerkollektivet Dáiddadállu. Hætta har deltatt på flere utstillinger, bl.a. på OCAs «Let the river flow» i Oslo 2018.

“Neon Jesus” er et fotografi fra serien “Blood conversations”, der Susanne Hætta har brukt blod som virkemiddel for å skape refleksjon rundt temaer som slektskap, smerte, kjærlighet, liv og religion. Dette bildet er det eneste i serien uten blod i motivet. Likevel er det et av hovedbildene i serien. Bildet er tatt i Stabbursnes kapell, Porsanger i Finnmark. Jesusbildet hang i barndomshjemmet til en venn av Hætta, som igjen gav det til han som bygde kapellet på campingplassen sin. Kapellet har installert et neonlysanlegg og fargen i bildet kommer fra det neonrøde lyset. Man kan se refleksjonen fra spotene i glasset. “Neon Jesus” er tidligere utstilt i Oslo, Berlevåg og Vadsø.

Sunniva Odlo Myrvang

“Et fargerikt teppe kler skogen til fest en vinter i vente der høsten er best”

Erik Flyen

Vintermoro Det var ingen kjelkeheiser i gamle dager. Ville du suse nedover dårlig brøyta bygdeveger så måtte du dra´n opp. I bestefall kunne du vente ved innkjøpslaget og prøve å få henge bak traktorhengern åt nån som skulle opp i bygda. Da kunne du som en bonus sitte på kjelken og styre i motbakke og. Det var liten trafikk og lite grus i vegen så det var berre å gi på. Ekstra moro var det om kvelden når det var med både unger og vaksne, og var det måne så var det jo helt topp. Dette var lenge før både refleksvester og ledlykter , og ingen tok selfies etter å ha kjørt ut i svingen. Vi delte opplevelsen mellom oss ansikt til ansikt. Gammeldags og kjedelig syns du kanskje, men nei du, plutselig kunne det bråstoppe i en berrflekk i vegen, og da vart det skrubbsår og snø langt innpå kroppen. Nå er det gode minner.

Linn-Anette Vang Berget

~ Jo visst er jeg liten i en verden så stor, men for noen det største på jord ~ Tatt av lille Sondre 6 dager ung. Liker roen over babyen på dette bildet.

Ingolf Morten Bones

Dompap (Pyrrhula pyrrhula) Denne er ofte å se på forebrettet om vinteren. På bildet sitter hannen med sitt kjente røde bryst. Hunnen sitter i bakgrunnen med sin gråbrune underside. Dompapen lever i livslange forhold og kjønnene holder sammen året rundt. Bildet er tatt med Olympus E510 med objektiv 70-300.

Inge Asphoug

Det var et elgfall utenom det vanlige. Første elgen for unghunden, stor elgokse, oppholdsvær og ei varm morgensol som skapte en magisk stemning rundt fallet. Kaisa – som hunden heter poserte villig og det ble mange fine bilder av jeger, hund og elg. Dette var det jeg likte best. I utgangspunktet et tradisjonelt jaktbilde, men hunden som sitter stolt bak elgen gir bildet en annen dimensjon.

Anette Romsås

“Nordlys over Friisvegen” Mitt favorittmotiv er uten tvil nordlyset. Dette bildet er tatt en sen septemberkveld i år på Ringebufjellet. Jeg så ut vinduet og så et ørlite snev av nordlys. Jeg satte meg i bilen og jo lengre opp på fjellet jeg kom, jo mer nordlys ble det.

Lars Tvete

Det blå lyset Vi er heldige som har snø i den mørkeste årstiden. Den hvite snøen reflekterer lyset fra himmelen, fra måne, nordlys og stjerner og gjør natten mindre svart. Vi gleder oss over det kraftige blå lyset i overgangen mellom dag og natt. Og opplever noen praktfulle soloppganger. Bildet er tatt ved ni-tiden i midten av januar. Vi kom kjørende opp fra Venabygda og ser innover fjellet. Himmel og fjell, topper og bjørkeskog ligger i intens blått lys. Vi oppdager lysning i øst, stopper og tar fram kamera. Snart treffer solstrålene Rondanes høyeste snødekte topper. Men de er ikke hvite, snøen blir farget i rødt. Vi ser ikke selve sola. Den har ikke kommet opp i horisonten enda. Det snødekte landskapet rundt oss er i mørkeblått. Langsomt brer lyset over alle Rondanes topper. Etter noen minutter har sola krøpet opp så hele Rondane og Venabygdsfjellets hvite vidder blir lyst opp. Vi ser fortsatt rødfarge i de høye skyene.

Stig Walter Nymoen

Ringebu stavkirke trer frem fra skodden en kveld i november 2015. Lyset fra lyskasterene var spesielt den kvelden. Plasserte kameraet slik at den ene lyskasteren såvidt tittet frem på siden av kirken

Aino-Anette Søreng

I det siste har jeg vært veldig fasinert av tåkehavet som ligger nede i bygda på morgenen.Mang en morgen har jeg fotografert utsikten min for å se forandringer og få det perfekte bildet. Lyset, fargespillet på himmelen og tåka gir en litt eventyraktig stemning. Dette er et sikkert tegn på at vi går en kaldere tid i møte, og at kong vinter er rett rundt hjørnet.

Halldis Myhre Tvete

Aller best liker jeg å fotografere makro, særlig ville blomster. Men noen ganger har jeg lyst til å ta landskapsbilder også. Dette bildet av Rondane er tatt en kveld i august. Lyset var helt fantastisk, og blåne bak blåne ble veldig tydelig. Det var noe helt spesielt med lyset denne kvelden, noe eventyraktig og mystisk, samtidig med at det var veldig mange fargetoner som laget linjer i landskapet. Dette er det første landskapsbildet jeg har tatt som jeg liker, og det er fordi jeg har fanget stemningen slik jeg opplevde den.

Tor Ivan Boine

“Veien over brua” En høstkveld i Ringebu. Stille, klart, rolig. En og annen bil ferdes over brua, under veien

Hilde Jordbruen

I januar 2012 var jeg så heldig å få en bryllupsjobb på Island. Planen var brudeparet foran en sprutende Geysir. Under research for fotograferingen tok jeg dette bildet. En litt annen vinkel enn man vanligvis ser herfra, med ettermiddagssola skjult bak vannfontenen.Island er et fantastisk land – anbefaler alle en rundtur i dette eksotiske landskapet som oser av svovel og urtid!

2. desember 2015

#22 Vinterutstillingen 2021

#20 sommerutstillingen 2020 – Isolert
Du som klatrer der. Av og til så er det de enkle motivene som fenger en. Var en sommerdag da jeg helt tilfeldigvis la merke til denne krabaten. Hadde ikke kameraet med meg, så jeg prøvde å bruke mobiltelefonen. På grunn av at en telefon har en bitteliten kamerasensor så treffer man ofte med fokusen. Men når man kommer så nært som dette, så blir ting fort uskarpt for det. Ble mange forsøk før jeg traff den (nesten) riktig. En artig detalj er jo at strået den klatrer i har blitt helt borte :) Et kjent jungelord sier jo: “Det beste kameraet er det du har med deg”

#13 Vårutstillingen Bevegelse 2018