Landsbygalleriet Ringebu

#15 Vinterutstillingen Snart Vinter 2018

In utstillinger
Høstbryllup

Gjestefotograf Ida Løchen

Jeg ble interessert i fotografering da vi fikk digitalkamera på jobben og jeg så alle mulighetene
og hvor lettvint det var. For femten år siden
kjøpte jeg mitt første kamera, og lærte å utnytte
det på fotokurs på Venabu.
Jeg har bodd i Sollia de siste atten årene.
Det er en stor ære å få være gjesteutstiller i
Landsbygalleriet, som jeg ser på hver gang jeg er i
Ringebu.

Jeg liker å ta bilder av natur, spesielt vann og speilbilder er jeg fascinert av. Bildet er av Vulua, der den flyter stille parallelt med veien. Hver gang jeg kjører forbi, er elva og omgivelsene ulik forrige gang jeg så dem. Jeg har en leveregel: Det er ikke lov å dra noe sted uten å ha med kamera.
Jeg liker å ta bilder av natur, spesielt vann og speilbilder er jeg fascinert av. Bildet er av Vulua, der den flyter stille parallelt med veien. Hver gang jeg kjører forbi, er elva og omgivelsene ulik forrige gang jeg så dem. Jeg har en leveregel: Det er ikke lov å dra noe sted uten å ha med kamera.

Hilde Jordbruen

Høstbryllup
Høstbryllup

Lars Tvete

Høst i Dørålen En mil sør for Folldal tar bomvegen inn til Dørålsetra av fra Turistveg Rondane (Fv 27). Her finner jeg et svært spennende landskap formet av is og vann, stupbratte botner, både spisse og runde fjell, terrasser og tjern, fin vegetasjon. Området er lett tilgjengelig og populært, ikke minst for fotografer. Sentralt i mitt bilde ligger Nørdre Smedhamran (1898 moh.) med markerte stup rett ned i Smedbotn. I forgrunnen ser vi store terrasser som ble dannet ved slutten av istiden. Smeltevann fraktet store mengder sand og grus ut i bredemte sjøer som ble dannet mellom vannskillet i nord og ryggen av isbreen i sør, mellom Røros og Ringebu. Nye terrasser ble dannet ettersom sjøen sank. Noen steder der rester av isen ble overdekket av sand og deretter smeltet noen hundre år senere ser vi store søkk i terrenget, kallet dødisgroper. Turistforeningens sti sørover fra Dørålsetra passerer Norges største dødis-område, Skranglarhaugan. Stien går inn i dalen til venstre bak terrassene. Helt bak til venstre ser vi toppen av Veslesmeden, 2015 moh. Jeg tok bildet med Fujifilm-X T20. 18-55 mm objektiv. Lukker 180 og blenderåpning 14. Jeg synes høstfargene og snøen gir spesielt liv i bildet.
Høst i Dørålen En mil sør for Folldal tar bomvegen inn til Dørålsetra av fra Turistveg Rondane (Fv 27). Her finner jeg et svært spennende landskap formet av is og vann, stupbratte botner, både spisse og runde fjell, terrasser og tjern, fin vegetasjon. Området er lett tilgjengelig og populært, ikke minst for fotografer. Sentralt i mitt bilde ligger Nørdre Smedhamran (1898 moh.) med markerte stup rett ned i Smedbotn. I forgrunnen ser vi store terrasser som ble dannet ved slutten av istiden. Smeltevann fraktet store mengder sand og grus ut i bredemte sjøer som ble dannet mellom vannskillet i nord og ryggen av isbreen i sør, mellom Røros og Ringebu. Nye terrasser ble dannet ettersom sjøen sank. Noen steder der rester av isen ble overdekket av sand og deretter smeltet noen hundre år senere ser vi store søkk i terrenget, kallet dødisgroper. Turistforeningens sti sørover fra Dørålsetra passerer Norges største dødis-område, Skranglarhaugan. Stien går inn i dalen til venstre bak terrassene. Helt bak til venstre ser vi toppen av Veslesmeden, 2015 moh. Jeg tok bildet med Fujifilm-X T20. 18-55 mm objektiv. Lukker 180 og blenderåpning 14. Jeg synes høstfargene og snøen gir spesielt liv i bildet.

Tor Ivan Boine

Rondane - et eldorado for fotografer, turgåere og alle som liker naturen - rett og slett :) Hver høst de siste 5 årene har vi samlet en gjeng og dratt til Døråldalen for å fotografere de flotte høstfargene. Men vi er langt ifra de eneste som drar dit. Hit kommer det folk fra mange steder i Europa. Her har jeg møtt på folk fra blant annet Nederland og Polen. I år var vi mindre heldige med været den helga vi var der, så de fargerike bildene uteble. Her er et av de bildene jeg liker veldig godt. Det ble tatt i slutten av september 2015 klokken 06.58, like før soloppgang. På venstre i bildet kan du se Søre og Nørdre Smedhamran, med Trolltinden stikker seg såvidt frem mellom de. Den hvite lave toppen i midten er Simletinden, med Vassberget til høyre.
Rondane – et eldorado for fotografer, turgåere og alle som liker naturen – rett og slett 🙂 Hver høst de siste 5 årene har vi samlet en gjeng og dratt til Døråldalen for å fotografere de flotte høstfargene. Men vi er langt ifra de eneste som drar dit. Hit kommer det folk fra mange steder i Europa. Her har jeg møtt på folk fra blant annet Nederland og Polen. I år var vi mindre heldige med været den helga vi var der, så de fargerike bildene uteble. Her er et av de bildene jeg liker veldig godt. Det ble tatt i slutten av september 2015 klokken 06.58, like før soloppgang. På venstre i bildet kan du se Søre og Nørdre Smedhamran, med Trolltinden stikker seg såvidt frem mellom de. Den hvite lave toppen i midten er Simletinden, med Vassberget til høyre.

Ingolf Morten Bones

SNART VINTER Bildet er av Ringebu stavkirke. Det ble tatt i begynnelsen av november 2015. Dette bildet er ett av mange av vår lirke, men dette er tatt fra en litt annen vinkel enn normalt. Det er tatt fra stien mellom prestegården og ned mot kirka med store trær og et stakittgjerde. Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Ringebu stavkirke er av Borgundtypen. Kirka har en utskåret inngangsportal i dragestil, som det er lagd en skulptur av ved enden av gangbrua i Ringebu sentrum.
SNART VINTER Bildet er av Ringebu stavkirke. Det ble tatt i begynnelsen av november 2015. Dette bildet er ett av mange av vår lirke, men dette er tatt fra en litt annen vinkel enn normalt. Det er tatt fra stien mellom prestegården og ned mot kirka med store trær og et stakittgjerde. Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Ringebu stavkirke er av Borgundtypen. Kirka har en utskåret inngangsportal i dragestil, som det er lagd en skulptur av ved enden av gangbrua i Ringebu sentrum.

Inge Asphoug

SNART VINTER Bildet er av Ringebu stavkirke. Det ble tatt i begynnelsen av november 2015. Dette bildet er ett av mange av vår lirke, men dette er tatt fra en litt annen vinkel enn normalt. Det er tatt fra stien mellom prestegården og ned mot kirka med store trær og et stakittgjerde. Ringebu stavkirke er bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker i Norge, og en av de største. Ringebu stavkirke er av Borgundtypen. Kirka har en utskåret inngangsportal i dragestil, som det er lagd en skulptur av ved enden av gangbrua i Ringebu sentrum.
Snart vinter. Som regel gjør vinteren en kort gjesteopptreden i september – slik var det når dette bildet ble tatt. Et snøfall stopper ikke en ivrig jeger, selv om det om natta hadde kommet såpass mye at veien over fjellet var stengt. Veien åpnet først ved åtte tida, og denne kuflokken møtte jeg i Snødøldalen – på vei hjem til Ringebu og varme fjøs.

Anette Romsås

Den gamle låven til bestefar på Skotten, ei koselig setergrend i Ringebu. Opprinnelig var det rundt 40 setrer her, men noen er nå borte. Bildet ble tatt en gul høstdag i september.
Den gamle låven til bestefar på Skotten, ei koselig setergrend i Ringebu. Opprinnelig var det rundt 40 setrer her, men noen er nå borte. Bildet ble tatt en gul høstdag i september.

Stig Walter Nymoen

Måneskinnstur på Venabygdsfjellet
Måneskinnstur på Venabygdsfjellet

Aino-Anette Søreng

REISE MED SVALENE Når vi begynner å fryse og savne sommeren gjør vi ofte som svalene som beskrevet her av Per Sivle: “Det var sig en koldklam Oktoberdag -dryppedryppedryp, dryppedryp, dryppedryp, Regnet det siled fra Låvetag: dryppedryppedryp, dryppedryp. «Mor, Mor, så sig mig du: hvor er Svalen nu? hvor er Svalen nu? «Til Afrikas Strand, til Palmekyst over Hav og Land hun iled med lyst. Og Redet på Bjelken står øde igjen, Når Sommeren reiser fra Norge, så reiser Svalen med den.”
REISE MED SVALENE Når vi begynner å fryse og savne sommeren gjør vi ofte som svalene som beskrevet her av Per Sivle: “Det var sig en koldklam Oktoberdag -dryppedryppedryp, dryppedryp, dryppedryp, Regnet det siled fra Låvetag: dryppedryppedryp, dryppedryp. «Mor, Mor, så sig mig du: hvor er Svalen nu? hvor er Svalen nu? «Til Afrikas Strand, til Palmekyst over Hav og Land hun iled med lyst. Og Redet på Bjelken står øde igjen, Når Sommeren reiser fra Norge, så reiser Svalen med den.”

Halldis Myhre Tvete

«Det går mot vinter» Høgronden, 2114 moh. den 22 september 2018, den nest høyeste av de 10 toppene som er over 2000 m i Rondane-massivet. Det vanlige råket går oppover Søre Aksla. Den gangen jeg var på toppen for ca. 30 år siden, gikk vi opp fra nordsida, på den markerte ryggen du ser rett over furua i midten. Det var veldig bratt og mange kjempestore steiner, men veldig fint vær. På toppen var det varmt og vindstille og en fantastisk utsikt. Nedover gikk vi råket langs Søre Aksla til utgangspunktet ved Straumbu. Dette er den eneste riktig høye toppen jeg har vært på, så den betyr noe spesielt for meg. Jeg liker å gå i fjellet, men har alltid vært mest glad i de store, åpne viddene der en kan gå i timesvis og føle litt av evigheten.
«Det går mot vinter» Høgronden, 2114 moh. den 22 september 2018, den nest høyeste av de 10 toppene som er over 2000 m i Rondane-massivet. Det vanlige råket går oppover Søre Aksla. Den gangen jeg var på toppen for ca. 30 år siden, gikk vi opp fra nordsida, på den markerte ryggen du ser rett over furua i midten. Det var veldig bratt og mange kjempestore steiner, men veldig fint vær. På toppen var det varmt og vindstille og en fantastisk utsikt. Nedover gikk vi råket langs Søre Aksla til utgangspunktet ved Straumbu. Dette er den eneste riktig høye toppen jeg har vært på, så den betyr noe spesielt for meg. Jeg liker å gå i fjellet, men har alltid vært mest glad i de store, åpne viddene der en kan gå i timesvis og føle litt av evigheten.

Erik Flyen

BESK TRØST Du tåler alt av snø og kaldt og is i dine årer så lenge det smaker salt av dine tårer. Hans Børli
BESK TRØST Du tåler alt av snø og kaldt og is i dine årer så lenge det smaker salt av dine tårer. Hans Børli

26. oktober 2018

#20 sommerutstillingen 2020 – Isolert

#21 Høstutstillingen 2020
Elva Frya – bærekraftig transport Frya danner grense mellom Ringebu og Sør Fron. Jeg tok bildet i mai rett nedenfor Bersveinshølen der Peer Gynt stevnet arrrangerte danse- og musikkforestillinger for få år siden. Vi ser kraftstasjonen som ble nedlagt på femti-tallet og lengre ned litt av den gamle riksvegbrua. Den gamle ferdselsvegen, Pilegrimsleia, krysser Frya ved Kvernflaten høyere oppe i elva. Frya var fløtningselv for skogbruket i Venabygda og på Fron. For fjellbygdene var elvene svært viktige transportårer og de la grunnlaget for skogbruket. Yrket som fløter var høyt respektert, men farefullt. Nå har lastebiler overtatt tømmertransporten. Fotografert 13. mai 2018 med Fuji X T20 kamera. Lars Vendelboe Tvete.

#14 Sommerutstillingen Transport 2018