Gjestefotograf Bård Gundersen
Jeg er utdannet grafisk designer og selvlært fotograf, og har drevet mitt eget firma «Gundersen og Meg» siden 1999. Nå jobber jeg nesten mer som fotograf enn designer, og elsker det. Jeg er bosatt i Oslo, men fotojobben gjør at jeg reiser mye rundt og treffer veldig mange spennende mennesker, og ikke minst får jeg oppleve utrolig mye flott på steder jeg kanskje ellers aldri ville vært. Enten jeg er høyt oppe på et fjell med ski på beina eller i de hemmelige gangene bak scenen i Oslo Konserthus. Kontrastene er store når man jobber som fotograf!
Det er alltid variasjoner av lyset, vinden, skyene, prestasjonene på scenen og ikke minst hvor jeg befinner meg med kameraet der jeg løper rundt på generalprøve etter generalprøve og prøver å fange de fine øyeblikkene fra forskjellige vinkler.
Jeg har endt opp med mange gode bilder etter disse årene, men noen bilder skiller seg likevel ut.
For meg er dette en av de. Bildet er fra Peer Gynt-spelet på Gålåvatn i 2014.
Svein Tindberg i rollen som Knappestøperen vandrer ut i vannet mot slutten av 2. akt i en dramatisk og overraskende scene for publikum. Naturen og været spiller den kanskje største rollen i stykket, og noen ganger – når alt klaffer – kan det oppstå ren magi.
Andre ganger når himmelens sluser åpner seg kan det være svært utfordrende å være klissvåt fotograf med dyrt utstyr som egentlig ikke tåler vann…
Erik Flyen
Solveig er hovedpersonen i fortellingen sammen med Peer, selv om hun har få replikker. De møtes i første akt, forelsker seg og Solveig blir Peers gjennom hele livet.
Mange synes nok Solveig er et tafatt kvinnfolk som er unaturlig god. Noen blir oppgitt og sinte over en slik kvinnemodell, mens andre oppfatter Solveig som radikal i den forstand at hun handler ut fra en dyp forankring i sin kristne tro.
Når Peer spør Solveig: Hvor var jeg, som meg selv, som den hele, den sanne?
Hvor var jeg, med Guds stempel på min panne?
Så svarer Solveig: I min tro, i mitt håp og i min kjærlighet.
Hilde Jordbruen
Lars Tvete
Så sier hun: «Ja, det er ett du må komme i hug så er nu Rondefolkets skikk og brug Tvefold laget er alt vår eie.
Kommer du frem til min faders gård, tør det hende seg lett at du er på veie til å tro du i styggeste stenrøsen står.»
Peer Gynt: «Ja, er det ikke akkurat slikt hos oss? Alt gullet vil tykkes deg rusk og boss.» «Svart er hvitt, og stygt er vent.»
Bildet er tatt på ei rydningsrøys i Fåvang
Linn-Anette Vang Berget
Nå kommer Per Gynt med sin mor! Hva sier du Herr Sankt Peter, får ikke mor slippe inn?
Jeg mener du lenge leter, før du finner så ærlig et skinn.
Tor Ivan Boine
Det smalt! Bukken stupte bums i bakken.
Men i samme stund, han falt, satt jeg skrevs på bukkeryggen, grep ham i det venstre øre, ville nettop kniven kjøre bakom skolten inn i nakken; – hei! da skrek han villt, den styggen, stod med ett på alle fire, slo meg med et akterkast ut av neven kniv og slire, skrudde meg om lænden fast, stemte hornene mot læggen, klemte mig som i en tang; – dermed satte han på sprang bent fremover Gjendin-eggen!
Ingolf Morten Bones
Bildet er tatt fra Jammerdalshøgda med Rondane i bakgrunnen
Inge Asphoug
Anette Romsås
Det satt ingen der inne med varme og stemme, Eieren, sier de, var aldri hjemme” – Gamle Peer
Anette Romsås
Gud styrke dé, kårr du i væla enn går! Gud vil gle’ dé, om du ved fotskamæl’n hass står!
Her ska é vente hælt té du kjem att; og vente du i himmel’n, oss treffes der, min skatt!” – Solveig venter tolmodig på sin Peer som er ute i den store verden og bare tenker på seg selv.
Bildet er tatt på Friisvegen, nedenfor Jammerdalshøgda, med utsikt bort til Rondane i solnedgang
Stig Walter Nymoen
Bilde fra Vøllsdammen i Peer Gynts rike.
Aino-Anette Søreng
Huldra er kjent for å kunne omskape seg til en vakker kvinne, men kan avsløres av kuhalen.
Hun er kjent for å lokke med seg mannfolk inn i berget, eller gifte seg med et menneske.
Jeg tenker at kanskje ser hun ut som den grønnkledde blant de underjordiske.
Når jeg har lest om den grønnkledde har jeg fått for meg et bilde at den grønnkledde er mer lik en hulder, der hun lurer med seg Peer inn i Dovregubbens hall.
Og det slik jeg har valgt å framstille henne
Halldis Myhre Tvete
Han har gått med på å forlate kristendommen og få hale på baken, men så spør han om han får menneskesynet tilbake, og det benekter Dovregubben.
Da sier Peer takk for seg og rømmer fra Dovregubbens slott.
Peer: Hva vil du gjøre? Dovregubben: I venstre øyet jeg risper deg litt, så ser du skjevt; men alt du ser, tykkes gildt og gjævt.
Så skjærer jeg ut den høyre ruten.
