Solveigs sang

Solveigs sang
“Kanskje vil det gå både vinter og vår,
og neste såmmår au, og hæle neste år;
men einn gong vil du kåmmå, det væt é visst;
og é ska nok vente, for det låvvå e dé sist.
Gud styrke dé, kårr du i væla enn går!
Gud vil gle’ dé, om du ved fotskamæl’n hass står!
Her ska é vente hælt té du kjem att;
og vente du i himmel’n, oss treffes der, min skatt!”
– Solveig venter tolmodig på sin Peer som er ute i den store verden og bare tenker på seg selv.
Bildet er tatt på Friisvegen, nedenfor Jammerdalshøgda, med utsikt bort til Rondane i solnedgang