Bildet er fra Venabygdsfjellet, der Langbakken begynner. En runder den slake svingen, og panoramautsikten mot Rondane åpner seg. Fjellene har alltid vært der, mens lys og årstider gjør at de oppleves forskjellig. Sommer, høst, vinter og vår, aldri helt like, men fjellene er stadig de samme. Den som har opplevd soloppgang - spesielt om vinteren - på dette stedet glemmer det aldri. Å se de første røde og varme solstrålene bre seg - først på toppene dernest over hele fjellrekka - det er rett og slett magisk. Dette bildet ble tatt rundt midnatt. På veg over fjellet dukket månen fram bak skylaget, og mange blå grader skapte et lys jeg ikke har opplevd før eller siden. Heldigvis hadde jeg med både kamera og stativ, og med eksponeringstid på et par minutter ble øyeblikket foreviget. Av alle bilder jeg har tatt er kanskje dette jeg er mest glad i, opplevelsen av å oppleve et slikt lys og få foreviget det er stor. Jeg glemmer det aldri - heldigvis.