Landsbygalleriet Ringebu

#16 Vårutstillingen 2019

In utstillinger
Caroline tar boblepause i 17.mai feiringa. Bildet er tatt med mobiltelefon. Syttende mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld! Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel. Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge mangen en sang. Og jeg, jeg kan du elske mitt land du, det skal du se en gang. Margrethe Munthe

Gjestefotograf Armando Luiz Eduardo

Jeg kommer opprinnelig fra Brasil, men flyttet hit for 4 år siden. Familie og venner ville jeg skulle sende dem bilder fra Norge, så de kunne se snøen, naturen, fjordene, dyrelivet osv. Så det gjorde jeg. Utallige mobilbilder ble sendt til Brasil, og jo flere jeg tok, jo mer interessant ble det, og i februar 2018 bestemte jeg meg for å ta det et skritt videre, og kjøpte mitt første kamera.
Jeg liker å være i naturen, så mesteparten av mine bilder er natur, landskap og noe dyreliv.
Jeg er også glad i svart/hvitt bilder, det gir et sterkt uttrykk. Uten farger kan en fotograf få frem mange stemninger og følelser.

«Scars of a winter» er mitt favorittfoto fra 2018. En minimalistisk komposisjon, bare et tre, fotspor man kan skimte, og tåke. Det er to ting som gjør at dette er mitt favorittfoto. Først og fremst tittelen. For meg er det å sette en tittel på et foto veldig viktig. Det gir komposisjonen en mening. Uten tittelen ville dette kun være et enslig tre, men det er det ikke. Tittelen forteller en historie. Deler av treet knakk på grunn av store mengder snø, men treet står fortsatt. Ikke dødt, bare skadet. Det andre som er viktig i komposisjonen er tåken. Det finnes mange elementer bak dette treet. Hus, skog, noen ganger traktorer eller dyr. Jeg greide å ta bildet noen sekunder før tåken fikk kontroll over allting. Hadde jeg ventet ett minutt, kanskje mindre, ville det kun vært tåke.
«Scars of a winter» er mitt favorittfoto fra 2018. En minimalistisk komposisjon, bare et tre, fotspor man kan skimte, og tåke. Det er to ting som gjør at dette er mitt favorittfoto. Først og fremst tittelen. For meg er det å sette en tittel på et foto veldig viktig. Det gir komposisjonen en mening. Uten tittelen ville dette kun være et enslig tre, men det er det ikke. Tittelen forteller en historie. Deler av treet knakk på grunn av store mengder snø, men treet står fortsatt. Ikke dødt, bare skadet. Det andre som er viktig i komposisjonen er tåken. Det finnes mange elementer bak dette treet. Hus, skog, noen ganger traktorer eller dyr. Jeg greide å ta bildet noen sekunder før tåken fikk kontroll over allting. Hadde jeg ventet ett minutt, kanskje mindre, ville det kun vært tåke.

Egil Åmodt

Turrhaugtjønnet langs Goppollvegen er et lite, vakkert sted å stoppe på, det er tilrettelagt for rullestolbrukere og ble bygget i 1992. Dette bildet ble tatt rett etter regn på en varm sommerkveld, derav kom den mystiske tåken sigende innover tjønnet. EXIF: 1/6 sek. f/9 28 mm iso 50, 3 Bilder satt sammen, -2ev 0ev +2ev

Erik Flyen

Caroline tar boblepause i 17.mai feiringa. Bildet er tatt med mobiltelefon. Syttende mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld! Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel. Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge mangen en sang. Og jeg, jeg kan du elske mitt land du, det skal du se en gang. Margrethe Munthe
Caroline tar boblepause i 17.mai feiringa. Bildet er tatt med mobiltelefon. Syttende mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld! Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel. Jeg roper hurra dagen så lang, synger for Norge mangen en sang. Og jeg, jeg kan du elske mitt land du, det skal du se en gang.
-Margrethe Munthe

Hilde Jordbruen

She walks in beauty, like the night Of cloudless climes and starry skies; And all that’s best of dark and bright Meet in her aspect and her eyes; Thus mellowed to that tender light Which heaven to gaudy day denies. One shade the more, one ray the less, Had half impaired the nameless grace Which waves in every raven tress, Or softly lightens o’er her face; Where thoughts serenely sweet express, How pure, how dear their dwelling-place. And on that cheek, and o’er that brow, So soft, so calm, yet eloquent, The smiles that win, the tints that glow, But tell of days in goodness spent, A mind at peace with all below, A heart whose love is innocent! 1814 - Lord Byron
She walks in beauty, like the night Of cloudless climes and starry skies; And all that’s best of dark and bright Meet in her aspect and her eyes; Thus mellowed to that tender light Which heaven to gaudy day denies. One shade the more, one ray the less, Had half impaired the nameless grace Which waves in every raven tress, Or softly lightens o’er her face; Where thoughts serenely sweet express, How pure, how dear their dwelling-place. And on that cheek, and o’er that brow, So soft, so calm, yet eloquent, The smiles that win, the tints that glow, But tell of days in goodness spent, A mind at peace with all below, A heart whose love is innocent! 1814 – Lord Byron

Lars Tvete

Skulptur på Venabygdsfjellet Jeg går gjerne utenfor oppkjørte skiløyper når jeg er ute på skiturer. Da støter jeg på dyrespor, gjerne etter rype og hare. Og jeg er fascinert av fjellbjørka, særlig de gamle bjørkene, skjeve med kronglete stammer og grener. Bjørka bøyer seg under tung snø. Og retter seg når snøen tiner. I fuktig vær og tåke dannes rim. Det glitrer som diamanter i solskinnet. Jeg har alltid med meg et godt kamera på turer ute. Det er lett å finne gode motiv å fotografere. Jeg tok bildet av skulpturen en fin vinterdag, det var godt skiføre, klarvær og vindstille. Snøen bar godt. Jeg gikk tilfeldig innover vidda, uavhengig av trikkesporene. Hadde fritt utsyn i alle retninger. Slike skiturer er virkelig frihet. Jeg så skulpturen på lang avstand. Den var manns høy, slank, med både hode og hale. Jeg kom på en historie i Donald Duck der Storeulv var en statue av is. De tre grisene sprøytet iskaldt vann på ham. Skulpturen av Storeulv er tatt inn i en bildeserie jeg gjerne viser turistene om natur og kultur i vårt område. Venabygd, den 3. februar 2019
Skulptur på Venabygdsfjellet Jeg går gjerne utenfor oppkjørte skiløyper når jeg er ute på skiturer. Da støter jeg på dyrespor, gjerne etter rype og hare. Og jeg er fascinert av fjellbjørka, særlig de gamle bjørkene, skjeve med kronglete stammer og grener. Bjørka bøyer seg under tung snø. Og retter seg når snøen tiner. I fuktig vær og tåke dannes rim. Det glitrer som diamanter i solskinnet. Jeg har alltid med meg et godt kamera på turer ute. Det er lett å finne gode motiv å fotografere. Jeg tok bildet av skulpturen en fin vinterdag, det var godt skiføre, klarvær og vindstille. Snøen bar godt. Jeg gikk tilfeldig innover vidda, uavhengig av trikkesporene. Hadde fritt utsyn i alle retninger. Slike skiturer er virkelig frihet. Jeg så skulpturen på lang avstand. Den var manns høy, slank, med både hode og hale. Jeg kom på en historie i Donald Duck der Storeulv var en statue av is. De tre grisene sprøytet iskaldt vann på ham. Skulpturen av Storeulv er tatt inn i en bildeserie jeg gjerne viser turistene om natur og kultur i vårt område. Venabygd, den 3. februar 2019

Tor Ivan Boine

For par år siden dro en kompis og jeg en helgetur til Jotunheimen med Gjendebåten. Formålet var jo klart å prøve å få noen flotte bilder. Etter en times gange fra båten stoppet vi opp for å slå camp. En kort tid etter at vi hadde stoppet opp - men før vi hadde fått slått opp teltene - så kom regnbuen fram. Motivet var flott, været akkurat passe og lyset perfekt. I løpet av de tre dagene vi var her så var det dette motivet - som jeg tok før teltet var oppe - som ble det beste bildet fra turen :)
For par år siden dro en kompis og jeg en helgetur til Jotunheimen med Gjendebåten. Formålet var jo klart å prøve å få noen flotte bilder. Etter en times gange fra båten stoppet vi opp for å slå camp. En kort tid etter at vi hadde stoppet opp – men før vi hadde fått slått opp teltene – så kom regnbuen fram. Motivet var flott, været akkurat passe og lyset perfekt. I løpet av de tre dagene vi var her så var det dette motivet – som jeg tok før teltet var oppe – som ble det beste bildet fra turen 🙂

Ingolf Morten Bones

Jeg har lekt meg litt med å fange bilder av "Water Drop" ved bruk av en Pluto Trigger. En dråpe er en liten mengde væske som blir holdt sammen av væskens overflatehinne. Når en væske drypper ut av et rør, vil alle dråpene være like store. Vann kan danne større dråper enn noen annen væske på grunn av sin store overflatespenning. En dråpe vann har en masse på 50 mg. Bildet viser hva som skjer når dråpen treffer overflaten. Jeg er bare i starten av dette prosjektet. Planlegger å skape noe som er bedre. En grei hobby når du på vinteren sitter inne i en rullestol. Jeg sitter inne 5 mnd. i året- EN DRÅPE SANN KJÆRLIGHET ER MER VERD ENN ET HELT HAV AV VITENSKAP _(sitat August Hermann Francke)
Jeg har lekt meg litt med å fange bilder av “Water Drop” ved bruk av en Pluto Trigger. En dråpe er en liten mengde væske som blir holdt sammen av væskens overflatehinne. Når en væske drypper ut av et rør, vil alle dråpene være like store. Vann kan danne større dråper enn noen annen væske på grunn av sin store overflatespenning. En dråpe vann har en masse på 50 mg. Bildet viser hva som skjer når dråpen treffer overflaten. Jeg er bare i starten av dette prosjektet. Planlegger å skape noe som er bedre. En grei hobby når du på vinteren sitter inne i en rullestol. Jeg sitter inne 5 mnd. i året- EN DRÅPE SANN KJÆRLIGHET ER MER VERD ENN ET HELT HAV AV VITENSKAP (sitat August Hermann Francke)

Inge Asphoug

Påske og bryllup. Stine og Vegard ga hverandre sitt ja i Ringebu Stavkirke rett før påske. Bryllupsfotografering krever planlegging og samtaler med brudeparet for å finne egna lokaliteter for fotografering. Stine og Vegard er aktive brukere av naturen og har vært mye både på Ringebufjellet og Rondane. Det var naturlig å ta bryllupsbilder med naturen som kulisser. Bryllupsbildene tok jeg derfor i Langbakken på Venabygdsfjellet – der Rondane dannet bakgrunn for bildene. Brudeparet stilte sporty opp til tross for mange kuldegrader og tynne klær. Vi avsluttet ved en gammel hyttevegg inne ved Spidsbergseter, og siden det var ved påsketider måtte vi ha med appelsin, Kvikk Lunsj og termos. Buketten er laget hos Ninas blomster – Ringebu
Påske og bryllup. Stine og Vegard ga hverandre sitt ja i Ringebu Stavkirke rett før påske. Bryllupsfotografering krever planlegging og samtaler med brudeparet for å finne egna lokaliteter for fotografering. Stine og Vegard er aktive brukere av naturen og har vært mye både på Ringebufjellet og Rondane. Det var naturlig å ta bryllupsbilder med naturen som kulisser. Bryllupsbildene tok jeg derfor i Langbakken på Venabygdsfjellet – der Rondane dannet bakgrunn for bildene. Brudeparet stilte sporty opp til tross for mange kuldegrader og tynne klær. Vi avsluttet ved en gammel hyttevegg inne ved Spidsbergseter, og siden det var ved påsketider måtte vi ha med appelsin, Kvikk Lunsj og termos. Buketten er laget hos Ninas blomster – Ringebu

Anette Romsås

Selma i snøen Selma er en 2 år gammel border collie som holder på å lære seg å bli gjeterhund. Akkurat nå er hun i "smårolling-perioden" der grenser skal testes og lydigheten uteblir, derfor er leking i snøen perfekt for å slite henne ut litt så det er litt mindre energi til å være "bølle". Men til tross for en litt krevende periode nå så er dette min aller beste venn! "For the wag of a tail, and a bark of hello, to no other friend would I ever go - To whisper my fears and lick away my fears. To run and to jump and to twirl all around there´s no better friend, that I´ve ever found." - Karen Monaghan
Selma i snøen Selma er en 2 år gammel border collie som holder på å lære seg å bli gjeterhund. Akkurat nå er hun i “smårolling-perioden” der grenser skal testes og lydigheten uteblir, derfor er leking i snøen perfekt for å slite henne ut litt så det er litt mindre energi til å være “bølle”. Men til tross for en litt krevende periode nå så er dette min aller beste venn! “For the wag of a tail, and a bark of hello, to no other friend would I ever go – To whisper my fears and lick away my fears. To run and to jump and to twirl all around there´s no better friend, that I´ve ever found.” – Karen Monaghan

Stig Walter Nymoen

Sen månelys kveld i sør vekkom, en skikkelig kald kveld og. Utsyn med stavkirken, landsbyen og videre nordover dalen mot Frya og fagre Fron
Sen månelys kveld i sør vekkom, en skikkelig kald kveld og. Utsyn med stavkirken, landsbyen og videre nordover dalen mot Frya og fagre Fron

Aino-Anette Søreng

Vulpes Vulpes "Når jeg går ut på jakt I all min røde prakt Har skogens alle småkryp Ikke stort de skal ha sagt." Thorbjørn Egner har en god beskrivelse på reven og som passer godt til dette bildet. Den er kjent for å være både lur og slu, men er det middagen som står i fokus, kan man få noen spennende bilder.
Vulpes Vulpes “Når jeg går ut på jakt I all min røde prakt Har skogens alle småkryp Ikke stort de skal ha sagt.” Thorbjørn Egner har en god beskrivelse på reven og som passer godt til dette bildet. Den er kjent for å være både lur og slu, men er det middagen som står i fokus, kan man få noen spennende bilder.

Halldis Myhre Tvete

Kvann, fjellkvann – Angelica archangelica Kvann vokser vilt i fjellet i vårt område, og var en verdifull plante før i tiden. Nå er bruken lite kjent, men den er på veg inn igjen. På Voss har den vært dyrket og de har tatt vare på planter med fylt stengel og mildere smak, Vossakvann. Nå arbeider den norske foreningen ‘Kvann’ for bevaring av gamle sorter, og jeg har fått frø av Vossakvann fra Bordalen og har plantet de første plantene i et felt i Prestegardshagen. Et spennende prosjekt. Kvann er en monokarp plante, dvs. at den dør etter blomstring. Vanligvis blomstrer den andre året, men det kan også gå tre år før den blomstrer. Den kan bli opp til 2,5 m høy og 1 m i bredden andre året, så det er en staselig og flott plante. Kvann er en skjermplante og blomsten er en stor, rund skjerm som består av mange runde småskjermer. Blomstene dufter litt søtt og er populære hos insektene. Bildet er av en småskjerm. I bakgrunnen skimtes stilkene i den store skjermen. Jeg synes blomstene har en veldig vakker form og farge, og det er alltid spennende med detaljer.
Kvann, fjellkvann – Angelica archangelica Kvann vokser vilt i fjellet i vårt område, og var en verdifull plante før i tiden. Nå er bruken lite kjent, men den er på veg inn igjen. På Voss har den vært dyrket og de har tatt vare på planter med fylt stengel og mildere smak, Vossakvann. Nå arbeider den norske foreningen ‘Kvann’ for bevaring av gamle sorter, og jeg har fått frø av Vossakvann fra Bordalen og har plantet de første plantene i et felt i Prestegardshagen. Et spennende prosjekt. Kvann er en monokarp plante, dvs. at den dør etter blomstring. Vanligvis blomstrer den andre året, men det kan også gå tre år før den blomstrer. Den kan bli opp til 2,5 m høy og 1 m i bredden andre året, så det er en staselig og flott plante. Kvann er en skjermplante og blomsten er en stor, rund skjerm som består av mange runde småskjermer. Blomstene dufter litt søtt og er populære hos insektene. Bildet er av en småskjerm. I bakgrunnen skimtes stilkene i den store skjermen. Jeg synes blomstene har en veldig vakker form og farge, og det er alltid spennende med detaljer.

###

2. juli 2019

#20 sommerutstillingen 2020 – Isolert

#22 Vinterutstillingen 2021

#26 Vinterutstillingen 2022